Handler åpen forskning først og fremst om Open Access-publisering og deling av forskningsdata?
Nei. Åpen forskning er en måte å tilnærme seg vitenskapelig/akademisk kunnskapsproduksjon som dreier seg om hele forskningsprosessen. Eksempler er åpne søknader, åpne metoder, åpen kildekode, folkeforskning, åpen fagfellevurdering og åpne evalueringer.
Grunnen til at vi hovedsakelig fokuserer på Open Access-publisering og datadeling på høgskolens hjemmesider om åpen forskning er at dette er de delene av åpen forskningsfeltet som biblioteket og forskningsstøtteapparatet først og fremst kan bistå vitenskapelig ansatte med.
Hva er et preprint?
Preprints er mer eller mindre fullstendige utkast til vitenskapelige artikler som er tiltenkt publikasjon i fagfellevurderte tidsskrifter. Preprints er per definisjon ikke fagfellevurderte. De publiseres først og fremst i egne arkiv for dette. Kjente eksempler er arXiv og bioRxiv. Å publisere preprints er mest vanlig innenfor naturvitenskapelige emner. Ulike forlag/tidsskrifter har ulike policyer når det kommer til preprints. Alle Open Access-tidsskrifter tillater dem, men det er vanlig at en betingelse for publisering er at man anerkjenner at preprinten eksisterer slik at det blir tydelig at dette er en annen form for publikasjon enn forskningsartikkelen. Enkelte tidsskrifter krever også at en artikkel må være substansielt forskjellig, i form av å tilføre ny kunnskap, fra preprinten for å kunne vurderes og publiseres. Preprints utstyres gjerne med DOI-er, noe som i sin tur også indikerer at de ikke slettes på tross av at artiklene de danner grunnlag for endelig har blitt publiserte.
Preprints er kontroversielt. Forkjempere for preprints påpeker gjerne at denne praksisen muliggjør såkalt «community feedback». På denne måten kan artikkelmanus forbedres ytterligere før de sendes til tidsskrifter for vurdering. Enkelte vektlegger også at preprints reduserer risikoen for konflikter der spørsmål om hvem som har oppdaget noe først blir relevante, samt at de kan skape blest rundt forskningsresultater mer eller mindre umiddelbart (fremfor å vente i månedsvis på tidsskriftenes publiseringsprosess). Dette kan øke siteringene for beslektede fagfellevurderte publikasjoner i fremtiden.
En av hovedbekymringene rundt preprints er at enkelte forskere skal «nøye» seg med å publisere preprints og aldri levere dem til vurdering og publisering i tidsskrifter. På sikt kan dette gjøre kriteriene for hva som anses som rigorøs forskning vannes ut. Andre er bekymret for hva denne praksisen kan bety for (kvalitativ) forskning som baserer seg på persondata — det kan åpenbart være mulig, og høyst problematisk, å publisere forskning som ikke har gått igjennom fagfellers kritiske etiske blikk.
Når burde man publisere forskningsdata?
Det avgjør du! Det er nok mest vanlig å publisere forskningsdata på tampen av et forskningsprosjekt, eller etter at det er avsluttet. Det blir mer og mer vanlig at tidsskrifter krever at datasettet som en vitenskapelig artikkel bygger på gjøres tilgjengelig for fagfellevurdering og i forbindelse med publisering.
Kan man publisere forskningsdata som i utgangspunktet inneholder personopplysninger?
Ja. Men det finnes en del juridiske og etiske hensyn å ta som naturligvis ikke gjelder dersom du arbeider med forskningsdata som ikke har med fysiske mennesker og/eller personopplysninger å gjøre. Les mer om dette her.
Hva er Open Science Framework?
Open Science Framework (OSF) er en plattform som gjør det mulig å skape og utvikle forskningsprosjekter på en åpen måte. Den er utviklet og vedlikeholdt av Center for Open Science. OSF fanger opp forskjellige aspekter av forskningsdatalivssyklusen, inkludert utvikling av en forskningsidé, utforming av en studie, lagring og analyse av innsamlede data, samt skriving og publisering av rapporter og papers. OSF utgjør et populært verktøy blant mange forskere som er opptatte av åpen forskning, for eksempel når det kommer til deling av forskningsdata.
En ulempe ved OSF når det kommer til tilgjengeliggjøring av forskningsdata, i motsetning til for eksempel DataverseNO, er at datasett som deponeres her ikke blir kuraterte. Dette gjør at kvaliteten på datasett publisert i OSF varierer. I enkelte miljøer assosieres OSF iblant med det som kalles «datadumping». Bibliotekarer har også påpekt at søkerfunksjonaliteten i OSF er begrenset.
Jeg vil engasjere meg i åpen forskning utover å "åpne opp" min egen forskning. Finnes det nettverk, klubber eller foreninger i Norge som sysler med dette?
Ja. Sjekk ut RIOT Science Club Norway, Norway's Reproducibility Network (NorRN) og Research Data Alliance (RDA) in Norway.
Spørsmål?
Dersom du lurer på noe, ta kontakt med team åpen forskning i biblioteket. Sannsynligvis lurer du på noe som også andre lurer på og svaret kan muligvis publiseres her!