Fellesparolen som ble sendt ut var startskuddet for den mest omfattende og vellykkede sivile motstandsaksjonen under krigen i Norge. NS’ forsøk på å nazifisere det norske samfunnet strandet.
Forskningsgruppen PRIS (Politikk, religion, ideologi og samfunn i utdanning) på Høgskolen i Østfold ønsker å markere denne begivenheten med et eget arrangement som ikke bare skal hylle de norske lærernes innsats mot nazismen, men også belyse hvordan denne aksjonen har fått ringvirkninger verden over de siste 70 årene. Markeringen skal også rette fokus på viktigheten av utviklingen av demokratisk medborgerskap i skolen. Hvordan blir arven etter lærernes motstandskamp videreført i dagens skole og hvordan gjenspeiles den i skoleverkets demokratiske samfunnsoppdrag? Hvilken didaktikk kan tas i bruk for å motvirke antidemokratiske og ekstreme holdninger i skolen? Og hva kan vi på Høgskolen i Østfold bidra med?
Vårt arrangement henvender seg til våre kollegaer ved høgskolen, studenter og alle som er opptatt av temaet.
Arrangementet er åpent for alle, og det blir servering av kaffe / te, samt frukt og kake.
Program:
Skolekampen under okkupasjonen. Norske lærere mot nazismen
Nicola Karcher, historiker og førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold
Skolen var en av de første samfunnssektorene som ble forsøkt nazifisert under den tyske okkupasjonen av Norge, og hvor nazistene møtte på mest motstand. Lærerprofesjonen meislet ikke bare ut en felles front mot nazifiseringen av skolen, men satte også i gang en landsomfattende protest som ble en av de mest vellykkede sivile motstandsaksjoner i det okkuperte Europa. Hvordan klarte skolen å stå samlet mot nazismen, hvilke verdier lå til grunn for det, og hva var egentlig nazistenes planer for skolen? Presentasjonen skal belyse disse temafeltene og også gi en kort oversikt over dragkampene som fant sted i kulissene.
Den norske lærerstreiken inspirerte til etableringen av et helt nytt akademisk forskningsfelt
Jørgen Johansen, fredsforsker og redaktør for Journal of Resistance Studies
Da Arne Næss ville satse på seriøs akademisk forskning av Gandhi og hans kamp for å frigjøre India, inviterte han blant annet Johan Galtung og Gene Sharp til Oslo for å etablere fredsforskning. Sharp intervjuet noen av de som var med på lærerstreiken 1942 og ble så interessert at han viet hele sitt akademiske liv til å utvikle teorier og samle empiri om ikkevoldskamp. Hans arbeid har inspirert folkelige bevegelser verden over og han blir omtalt som “Ikkevoldens Machiavelli” og de “fredelige revolusjoners Clausewitz”.
Demokratisk medborgerskap og republikanisme i skolen
Ole Henrik Borchgrevink Hansen, førstelektor i KRLE ved Høgskolen i Østfold
Presentasjonen tar utgangspunkt i den republikanske tradisjon og det republikanske frihetsbegrepet – uavhengighet av vilkårlig makt, og diskuterer hvordan aktivt demokratisk medborgerskap kan fortolkes og operasjonaliseres i skolen. I dialog med den liberale tradisjonen vektlegges viktigheten av å utvikle elevers borgerdyd og deliberative ferdigheter, samt evnen til å kunne reflektere selvstendig over ulike avhengighetsrelasjoner
som kan påvirke demokratiske deltakelse.
Demokratiet under press. Hvordan kan skolen møte anti-demokratiske strømninger i klasserommet?
Ronald Nolet, førstelektor i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold
Skolens ansvar for vern av demokratiet og årvåkenhet mot det som uthuler det, er lovfestet i skolens mandat. Skolen skal utvikle framtidens medborgere gjennom undervisning av, om og for demokratiet. Demokratiet har kommet under press i det postmoderne samfunnet gjennom internett, sosiale medier, økende politikerforakt, ‘alternative’ sannheter eller fake news og konspirasjonsteorier. Skolen er ment å være statens fremste arena for å imøtekomme disse angrepene. Men hvordan kan dette oppdraget realiseres? Denne presentasjonen vil ta for seg på hvilke måter skolen kan være med på å utvikle samfunnskritiske medborgere og utvikle en motmakt mot de utfordringene samfunnet står overfor.