Åpen forskning og deling av datasett
Åpen forskning er en betegnelse som beskriver lagring, handtering, arkivering, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og forskningsresultater. Enn så lenge har åpen forskning til en stor grad handlet om Open Access-publisering, det vil si åpen tilgang til forskningsartikler. I takt med den økende digitaliseringen av samfunnet generelt, både i Norge og resten av verden, er forskningsfeltet i endring.
I snar framtid vil det komme krav, både fra myndigheter, prosjektfinansiører og vitenskapelige tidsskrifter, om at all forskningsdata så vel som forskningsartikler skal gjøres åpent tilgengelig på nettet.
Enkelte større og innflytelsesrike tidsskrifter har allerede implementert en policy om at data som ligger til grunn for publiserte forskningsartikler skal deles og tilgjengeliggjøres med åpen tilgang på nettet, for eksempel via systemer som DataverseNO. Ved høgskolen i Østfold er det biblioteket som har det overordnede ansvaret for arbeidet med åpen forskning.
Høgskolen i Østfold og biblioteket er stolte over Kjøniksens innsats, som utgjør en milepæl i arbeidet med åpen forskning. Datasettet er tilgjengelig via denne lenken: https://doi.org/10.18710/YGZ5CU.
– Dette hadde jeg aldri vært borti
Anna-Lena Kjøniksen, professor i ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold, tok kontakt med avdelingen for forskningsstøtte og bibliotek ved høgskolen da hun plutselig oppdaget at tidsskriftet som hun snart skulle publisere i krevde at hun også delte datasettet som lå til grunn for den nye forskningsartikkelen hennes.
–Dette hadde jeg aldri vært borti, sier en forbauset Kjøniksen.
Artikkelen hennes var sendt inn til språkgransking og hun trodde at jobben var gjort. Nå stod hun overfor en situasjon som hun var usikker på hvordan hun skulle løse.
I kjølvannet av Kjøniksens initiativ bestemte teamet som jobber med åpen forskning ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold at høgskolen skulle abonnere på DataverseNO, som også andre store høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge bruker for å dele datasett. I mellomtiden, mens avtalen om tilgang til DataverseNO ble etablert, fant Kjøniksen ut at hun ennå ikke trengte å publisere datasettet som lå til grunn for forskningsartikkelen hennes – det er nemlig slik at datasett hovedsakelig skal publiseres først etter at et gitt forskningsprosjekt er avsluttet.
Kjøniksen var allikevel interessert i å publisere et annet datasett via DataverseNO fordi hun forstod at dette kommer til å bli en standardisert forskningspraksis og ønsket å være «føre var» ved å lære seg hvordan systemet fungerer.
Kjøniksen er positiv til publisering og tilgjengeliggjøring av datasett.
– Forskningsartikler er selvfølgelig viktigst for å få fram forskningen vår, sier hun.
Det ser imidlertid ut til at det framover vil komme stadig flere krav om åpen publisering av datasett både fra forskjellige finansieringskilder og fra noen av journalene vi publiserer i. Det er derfor viktig å lære seg hvordan man gjør dette, mener Kjøniksen.
Hun nevner også et par av de mange grunnene til at åpen forskning og deling av datasett er på fremmarsj verden over:
– Det vil være interessant å se om det blir brukt og sitert av noen andre, og om det å legge ut data åpent kan skaffe oss nye samarbeidspartnere.
På spørsmål om hun har noen tips eller råd til andre forskere angående åpen forskning har Kjøniksen følgende å komme med:
– Det kan være greit å teste ut systemet før man starter et stort prosjekt der det forventes at man legger ut dataene etter at man har publisert forskningsartiklene sine. Da vet man hvordan det fungerer, og kan prøve å lage klart datasett på riktig format underveis (selv om man kanskje venter med å publisere dem).
Henrykt prorektor for forskning kommenterer
I forbindelse med publiseringen av Kjøniksens datasett har prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Kristi Grønvold Bache, følgende kommentar:
– Det er flott å se at vi på Høgskolen i Østfold er fremoverlent og tidlig ute med å implementere nye krav i henhold til åpen forskning. Dette er et viktig ledd for å gjøre forskningen mer pålitelig i form av økt mulighet til å reprodusere resultatene og å avsløre feil og mangler. Dette vil i sin tur kunne bidra til økt kvalitet fordi det er mulig å etterprøve det som publiseres, og minske graden av dobbeltarbeid da datasett kan brukes igjen og man kan styre unna datainnsamling og tesing av for eksempel intervensjoner som viste seg å ikke ha noen effekt, sier hun.
– Vissheten om at forskningsarbeider der tilhørende datasett er gjort tilgjengelig fører til økt synlighet og sitering er også verdt å ta med seg, og vil forhåpentligvis motivere andre forskere til å gjøre som professor Anna-Lena Kjøniksen, nemlig å hive seg ut i noe ukjent for å bidra til åpen forskning utover det vi kjenner som Open Access – tilgjengeliggjøring av selve artikkelen. I den sammenheng vil jeg også trekke frem teamkoordinator for åpen forskning, Kristian Sandbekk Norsted, og biblioteket ved høgskolen som er en fantastisk ressurs og hjelp også her, understreker Grønvold Bache.
Spørsmål om åpen forskning?
For spørsmål eller assistanse vedrørende arbeid med åpen forskning ved Høgskolen i Østfold bes samtlige om å ta kontakt med koordinator for åpen forskning, Kristian Sandbekk Norsted.