Nettsider med emneord «NATO»
For fire år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg tok opp talen som president Macron holdt 7. februar samme år ved den franske krigsskolen i Paris. Der varslet han bl.a. om at Frankrike, som militær atommakt, var villig til å påta seg en større rolle i Europas sikkerhet i tiden fremover. Fire år senere kommer Frankrikes president med en lignende beskjed i flere av sine uttalelser. Hva har endret seg fra 2020 til 2024? Ingenting og alt.
I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.
UKENS ANALYSE: President Macron har flere ganger blitt kritisert for sin håndtering av Ukraina-krigen. En fransk oppfordring om ikke å ydmyke Moskva dersom Russland skulle tape krigen mot Ukraina - og senere om å gi Russland varige sikkerhetsgarantier etter at krigen er slutt -, vekket skepsis i EU og NATO. De ukrainske myndighetene forstod heller ikke hvorfor Paris fortsatt var i dialog med Putin, samtidig som de franske leveransene av avanserte våpensystemer stadig økte.
KRONIKK: Russlands invasjon av Ukraina endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.
Forskergruppa AreaS har utgitt sin andre bok, fortsatt varm fra trykkeriet, og det trengs å feires. Derfor inviteres du til å ta med deg lunsjen og få et innblikk i, og muligheten til å stille spørsmål om, to av de 12 kapitlene.
Gjennom historien har allianser inntatt ulike former og hatt ulike funksjoner.
De to siste årene har Covid-krisen bekreftet at alliansebygging er et sentralt verktøy, enten i form av allianse mellom stater eller mellom regjering og befolkning.
Å forstå alliansekonseptet er viktig for å forstå en verden som ikke lenger kjenner fysiske grenser og hvor utfordringer som mennesker møter er globale.
Etter to års arbeid kan forskergruppen ved Høgskolen i Østfold AreaS endelig presentere sin nye bok «Living Alliances, Leaving Alliances; Interdisciplinary Perspectives.» Boken gir bl.a. en tverrfaglig og en historisk tilnærming til allianser.
ANALYSE: 15. september skrotet Australia brått en avtale fra 2016 inngått med Frankrike om å kjøpe 12 dieseldrevne ubåter av Attack-klassen mellom 2030 og 2040. Avtalen utløste en diplomatisk krise mellom Frankrike og USA.
NATO-toppmøtet 3. og 4. desember 2019 skulle bli en ellevill feiring i anledning av Alliansens 70 års-jubileum. Men feststemningen uteble pga. kritikken som kom til uttrykk i november 2019 da president Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Mange kommentatorer beskrev utspillet som ureflektert, usolidarisk og farlig. Hvorfor sa han Macron dette og hva skulle dette bety for Frankrikes forhold til NATO, for Alliansens fremtid og for EUs forsvar?
KRONIKK: 7. februar varslet president Macron i en tale til den franske krigsskolen at Frankrike som militær atommakt kan komme til å spille en viktigere rolle i europeisk sikkerhet i fremtiden.
KRONIKK: NATO-toppmøtet 3. og 4. desember skulle bli en ellevill feiring av Alliansens 70 års-jubileum. I stedet vil feststemningen rammes av kritikken som kom til uttrykk i november da den franske presidenten Emmanuel Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Et ureflektert og farlig utspill, ble det sagt fra flere hold. Men Macrons diagnose fortjener kanskje mer positiv oppmerksomhet hvis man vil at NATO skal ha en fremtid.