Nettsider med emneord «Frankrike»
.jpg?alt=listing)
KRONIKK: To spørsmål preger den franske politiske agendaen. Det ene er hvorfor Macron tok dette overraskende valget. Det andre er hva som kan skje med Frankrike fra og med 8. juli.
For fire år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg tok opp talen som president Macron holdt 7. februar samme år ved den franske krigsskolen i Paris. Der varslet han bl.a. om at Frankrike, som militær atommakt, var villig til å påta seg en større rolle i Europas sikkerhet i tiden fremover. Fire år senere kommer Frankrikes president med en lignende beskjed i flere av sine uttalelser. Hva har endret seg fra 2020 til 2024? Ingenting og alt.
I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.
KRONIKK: Det er dårlig nytt for Kiev hvis Donald Trump vinner neste års presidentvalg. Uten USA kan ikke Ukraina vinne krigen.
Igjen lyder ropene «Frankrike reis hjem» – samtidig som russiske flagg vaier. Denne gangen skjer det i Gabon, etter at militæret grep inn for å sette punktum for 56 år med Bongo-regimet og presidentens forsøk på å jukse med utfallet av presidentvalget. Kuppet Gabon i august 2023 kommer etter lignende kupp i Niger i juli 2023, i Mali i 2020 og 2021 og i Burkina Faso 2022. Disse kuppene har i felles at de mer eller mindre rettes mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika.
Tre podkaster om europeiske land møtes igjen til felles refleksjon.
I Storbritannia, Frankrike og Tyskland pågår harde og lange kulturdebatter - ofte om temaer vi også kjenner fra Norge, men med ulike perspektiver og varierende intensitet.
Hvem har skylden for fortidens misgjerninger? Kan de repareres? Og hva har #metoo-bølgen betydd i andre europeiske land?
Møt representanter fra podkastene Frankrike forklart, Pod Britannia og Tyskerne i samtale med forfatter og journalist Tove Gravdal.
Det er store opptøyer i Frankrike etter at en 17 år gammel gutt ble skutt av politiet i sommer. Det er ikke første gang Frankrike opplever slike opptøyer, men denne gangen er det et merkbart polarisert ordskifte som kompliserer situasjonen ytterligere. For å hjelpe oss med å forstå dagens situasjon i Frankrike får vi besøk av Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og en av hovedpersonene bak podcasten Frankrike forklart. I den siste episoden før sommerferien starter får du et realt dypdykk i Frankrike per 2023.
PODKAST: Det er sesongslutt for podkasten "Frankrike forklart". For å feire dette har vi fått besøk av Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine.
KRONIKK: De siste ukene har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen som fremmes av regjeringen til statsminister Elisabeth Borne. Den sterke motstanden mot den franske pensjonsreformen gjenspeiler det faktum at et flertall av franskmenn ikke ønsker å jobbe to år til før de kan gå av med pensjon, slik den foreslåtte reformen legger opp til. Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?
KRONIKK: Høsten 2022 poppet det ene franske regjeringsmedlemmet etter det andre opp godt inntullet i høyhalsete ullgensere og boblejakker – til og med president Macron dukket opp med høyhalser under dressjakken i stedet for skjorte og slips. Det hele ble en stående vits i media og blant folk flest, men grunnen var viktig nok: å spare på strømmen når vi står midt i en energikrise.
KRONIKK: Har Norge virkelig råd til ikke å investere i denne uvurderlige språk- og kulturkompetansen for framtida? spør kronikkforfatterne.
UKENS ANALYSE: President Macron har flere ganger blitt kritisert for sin håndtering av Ukraina-krigen. En fransk oppfordring om ikke å ydmyke Moskva dersom Russland skulle tape krigen mot Ukraina - og senere om å gi Russland varige sikkerhetsgarantier etter at krigen er slutt -, vekket skepsis i EU og NATO. De ukrainske myndighetene forstod heller ikke hvorfor Paris fortsatt var i dialog med Putin, samtidig som de franske leveransene av avanserte våpensystemer stadig økte.
KRONIKK: 5. oktober feiret Nasjonal Samling 50 år, et politisk parti som strever med å fordøye sin historie. Noen retter blikket fremover, mens andre ser bakover.
KRONIKK: Etter valget til Nasjonalforsamling i Frankrike i juni i år fikk Marine Le Pens nasjonalpopulistiske parti Nasjonal Samling (NS) 89 representanter. Det er partiets beste resultat noensinne. Partiet har nå den nest største gruppen i Nasjonalforsamlingen etter venstrealliansen NUPES, dannet av det radikale venstrepartiet Det ukuelige Frankrike, kommunistene, sosialistene og de grønne.
PODCAST: Angrepet i Nice kastet en skygge over et område som er verdenskjent for sitt navn: «Englenes vik.» Nå gjør innbyggerne seg klare for en rettssak som ventes å vare i tre måneder.
KRONIKK: Søndag 12. juni gikk franskmenn til valgurnene. I 2017 fikk den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron absolutt flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga ham et stort politisk spillerom. Det spillerommet ligger det nå an til at han mister.
PODCAST: I et Europa som svekkes av covid og krigen mot Ukraina, er behovet for samkjøring mellom Frankrike og dets to naboer i vest og øst viktigere enn noen gang. Men hvor enkelt er det?
KRONIKK: Presidentvalget i 2022 har forbindelseslinjer til 2002 og bærer med seg kunnskap som den gjenvalgte presidenten bør ta hensyn til.