Nettsider med emneord «Frankrike forklart»
Kronikk: Ved første omgang av presidentvalget i Frankrike 10. april, fortsatte franske velgere der de slapp ved forrige presidentvalg i 2017.
PODKAST: Hver helg gjennom sommeren 2021 har flere tusener franskmenn marsjert for å uttrykke sin motstand mot president Macrons håndtering av covid-19 krisen.
KRONIKK: De siste ukene har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen som fremmes av regjeringen til statsminister Elisabeth Borne. Den sterke motstanden mot den franske pensjonsreformen gjenspeiler det faktum at et flertall av franskmenn ikke ønsker å jobbe to år til før de kan gå av med pensjon, slik den foreslåtte reformen legger opp til. Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?
KRONIKK: Frankrikes diplomatkorps endres. Eksisterende kanaler for utdanning og rekruttering fases nå ut. Beslutningen ble kunngjort mellom de to omgangene av presidentvalget i april 2022. Reformens tilhengere vektlegger behovet for modernisering og effektivitet. Skeptikerne er derimot bekymret for en svekkelse av Frankrikes diplomati. Tradisjon og evolusjon står til en viss grad opp mot hverandre.
KRONIKK: Søndag 12. juni gikk franskmenn til valgurnene. I 2017 fikk den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron absolutt flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga ham et stort politisk spillerom. Det spillerommet ligger det nå an til at han mister.
PODCAST: Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Christine Amadou.
PODKAST: Det tysk-franske paret har vært lite omtalt i norske medier under koronakrisen. Frankrike Forklart hadde lenge planlagt å ha en episode om tyske-franske relasjoner i EU. Den skulle ta opp bakgrunnen for at et tett forhold mellom to tidligere fiender og europeiske stormakter kunne blomstre opp etter 1945. Koronakrisen forandret noe av dette.
PODCAST: Generalen er fortsatt godt likt av det franske folk, og i dag finner du knapt en politiker som ikke kaller seg gaullist. Selv Marine le Pen, som tilhører en politisk familie som på 1960-tallet forsøkte å myrde de Gaulle, erklærte så sent som i juni 2020 at partiet hennes var gaullismens ekte arvtager. Hvorfor?
PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.
PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.
KRONIKK: Etter valget til Nasjonalforsamling i Frankrike i juni i år fikk Marine Le Pens nasjonalpopulistiske parti Nasjonal Samling (NS) 89 representanter. Det er partiets beste resultat noensinne. Partiet har nå den nest største gruppen i Nasjonalforsamlingen etter venstrealliansen NUPES, dannet av det radikale venstrepartiet Det ukuelige Frankrike, kommunistene, sosialistene og de grønne.
PODCAST: Dagen før årets EM i fotball for herrer startet, besøkte Emmanuel Macron det franske landslaget. Budskapet var klart: Kun seier kan regnes som et godt resultat. Tenkte han også på sitt eget gjenvalg neste år?
PODKAST: Endelig kommer den store dagen for franskmenn etter nesten to måneder med sanitær unntakstilstand og portforbud. 11. mai innledes en gradvis oppmykning av sikkerhetstiltakene. Unntakstilstanden vil vedvare i beste fall fram til 10. juli.
PODKAST: Det er sesongslutt for podkasten "Frankrike forklart". For å feire dette har vi fått besøk av Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine.
KRONIKK: Presidentvalget i 2022 har forbindelseslinjer til 2002 og bærer med seg kunnskap som den gjenvalgte presidenten bør ta hensyn til.
KRONIKK: Høsten 2022 poppet det ene franske regjeringsmedlemmet etter det andre opp godt inntullet i høyhalsete ullgensere og boblejakker – til og med president Macron dukket opp med høyhalser under dressjakken i stedet for skjorte og slips. Det hele ble en stående vits i media og blant folk flest, men grunnen var viktig nok: å spare på strømmen når vi står midt i en energikrise.
KRONIKK: Presidentvalget i 2022 har forbindelseslinjer til 2002 og bærer med seg kunnskap som den gjenvalgte presidenten bør ta hensyn til.
KRONIKK: Mange frykter at valgdeltakelsen i årets franske presidentvalg kan bli den laveste i den femte republikks historie, eller i alle fall siden 2002, da høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen kom til andre valgomgang. Hvorfor lar så mange velgere være å stemme? Hvem er hjemmesitterne? Og hvilken innflytelse vil valgdeltakelsen ha på utfallet av årets valg?
KRONIKK: Russlands invasjon av Ukraina endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.