Nettsider med emneord «Frankrike»
I forbindelse med det franske presidentvalget neste år, tar vi for oss Eric Zemmour - den franske skribenten, forfatteren og politiske provokatøren på ytre høyre i fransk politikk - som kunngjorde 30. november 2021 at han stiller til valg som Frankrikes neste president. Han har blitt kalt en fransk Donald Trump, men stemmer dette? Hvilken bakgrunn har han og hva gjør ham til en konkurrent av Marine Le Pen og av den franske høyreside? Elin Strand Larsen, nesteleder i AreaS, samtaler med Franck Orban, førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved HiØ og leder i AreaS. Opptaket er lagd 25. november 2021.
Kronikk: Ved første omgang av presidentvalget i Frankrike 10. april, fortsatte franske velgere der de slapp ved forrige presidentvalg i 2017.
PODKAST: Hver helg gjennom sommeren 2021 har flere tusener franskmenn marsjert for å uttrykke sin motstand mot president Macrons håndtering av covid-19 krisen.
KRONIKK: De siste ukene har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen som fremmes av regjeringen til statsminister Elisabeth Borne. Den sterke motstanden mot den franske pensjonsreformen gjenspeiler det faktum at et flertall av franskmenn ikke ønsker å jobbe to år til før de kan gå av med pensjon, slik den foreslåtte reformen legger opp til. Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?
Igjen lyder ropene «Frankrike reis hjem» – samtidig som russiske flagg vaier. Denne gangen skjer det i Gabon, etter at militæret grep inn for å sette punktum for 56 år med Bongo-regimet og presidentens forsøk på å jukse med utfallet av presidentvalget. Kuppet Gabon i august 2023 kommer etter lignende kupp i Niger i juli 2023, i Mali i 2020 og 2021 og i Burkina Faso 2022. Disse kuppene har i felles at de mer eller mindre rettes mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika.
KRONIKK: Søndag 12. juni gikk franskmenn til valgurnene. I 2017 fikk den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron absolutt flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga ham et stort politisk spillerom. Det spillerommet ligger det nå an til at han mister.
PODCAST: I et Europa som svekkes av covid og krigen mot Ukraina, er behovet for samkjøring mellom Frankrike og dets to naboer i vest og øst viktigere enn noen gang. Men hvor enkelt er det?
KRONIKK: Den franske presidentkandidaten Valérie Pécresse tar i bruk kontroversielle metoder, og blir kritisert både av politiske motstandere og partifeller.
PODCAST: Algerie-krigen lever fremdeles fordi mange av dem som opplevde den fortsatt er i live og preger utformingen av det kollektive minnet. Gjest i denne episoden er Hélène Celdran, førsteamanuensis i fransk språk og litteratur ved Høgskolen i Østfold.
PODCAST: Blaise Pascal var en fransk matematiker, naturforsker og filosof som levde i årene 1623-1662. I boken Tanker som ble utgitt etter hans død i 1669, står et utsagn som har blitt berømt i ettertid: «Det som er sant på den ene siden av Pyreneene, er feil på den andre siden.» Klarer man å se bort fra det faktum at Pascal plagierte en annen forfatter fra fransk renessanse, Michel de Montaigne, er budskapet likevel klart: Man må tørre å utfordre det som er kjent ved å utforske det ukjente. Først da blir man klokere.
PODCAST: I løpet av fem år gikk den franske venstresiden - og særlig sosialistpartiet - fra å holde en historisk posisjon til nærmest å fordufte.
NATO-toppmøtet 3. og 4. desember 2019 skulle bli en ellevill feiring i anledning av Alliansens 70 års-jubileum. Men feststemningen uteble pga. kritikken som kom til uttrykk i november 2019 da president Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Mange kommentatorer beskrev utspillet som ureflektert, usolidarisk og farlig. Hvorfor sa han Macron dette og hva skulle dette bety for Frankrikes forhold til NATO, for Alliansens fremtid og for EUs forsvar?
PODCAST: Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Christine Amadou.
PODKAST: Det tysk-franske paret har vært lite omtalt i norske medier under koronakrisen. Frankrike Forklart hadde lenge planlagt å ha en episode om tyske-franske relasjoner i EU. Den skulle ta opp bakgrunnen for at et tett forhold mellom to tidligere fiender og europeiske stormakter kunne blomstre opp etter 1945. Koronakrisen forandret noe av dette.
PODCAST: Generalen er fortsatt godt likt av det franske folk, og i dag finner du knapt en politiker som ikke kaller seg gaullist. Selv Marine le Pen, som tilhører en politisk familie som på 1960-tallet forsøkte å myrde de Gaulle, erklærte så sent som i juni 2020 at partiet hennes var gaullismens ekte arvtager. Hvorfor?
PODKAST: Et spørsmål som ofte stilles i norske media er hvorfor det er så ofte streik i Frankrike. Det har vi i Frankrike Forklart tatt tak i! Vi har sett på de historiske røttene til den franske streike- og protest-tradisjonen og sorterte streiker og protestbølger som ha vært viktigst i fransk historie.
PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.
PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.
I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.