Studieplan med emnebeskrivelse

>> Studieplan uten emnebeskrivelse

Bachelorstudium i vernepleie, heltid

Studiepoeng:

180

Undervisningsspråk:

Norsk

Studiets varighet:

Bachelorstudiet i vernepleie er en grunnutdanning på 180 studiepoeng som går over 3 år.

Grad/tittel ved bestått studium:

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i vernepleie.

Studiested:

Fredrikstad

Studieplanen er godkjent av:

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 15. mai 2009

Studieplanen er revidert av:

Studieleder Terje Grøndahl, 8. april 2010

Studieplanen gjelder for kull/studiestart:

Studieplanen gjelder for perioden 2010 - 2013

Informasjon om studiet:

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialarbeiderutdanning som fører fram til offentlig autorisasjon som vernepleier. Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Målgruppen er ulike grupper funksjonshemmede og personer med ulike funksjonsvansker/ funksjonshemninger som har nytte av den habiliterings- og miljøarbeiderkompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse.

Utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er fortsatt sentral i utdanningen, men vernepleiernes kompetanse gjør at de gir viktige bidrag også i arbeid med andre brukergrupper som personer med fysiske funksjonshemninger, aldersdemens, psykiske lidelser etc.

Vernepleierne arbeider i dag hovedsakelig i den kommunale helse- og sosialtjenesten og en stor del av arbeidet skjer i hjemmet til brukerne. Vernepleierne bistår også målgruppen utenfor hjemmet og yter assistanse slik at brukerne kan fungere i fritid og arbeid/opplæring.

Vernepleieryrkets historikk
Vernepleieryrkets særegne kompetanse og tilnærming til ulike arbeidsoppgaver har sammenheng med yrkets historiske framvekst og utvikling. Vernepleierutdanningen kom som svar på behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av 1940-tallet. Utover 50-tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Et utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet la i 1957 fram et forslag om en treårig utdanning av vernepleiere. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen av 1980-årene ble det etablert frittstående høgskoler.

I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen, selv om det allerede i forslaget fra 1957 ble påpekt at utdanningen også kunne kvalifisere for arbeid i beslektede deler av helse- og sosialsektoren. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse.

På slutten av 1980-tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f.eks. å framheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne gruppen skal ikke overlates til en særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avinstitusjonaliseringen innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspillet mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring.

Endringene i vernepleierens "tradisjonelle" arbeidsfelt og yrkesrolle har således sammenheng med de siste 20 årenes gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. På den ene siden har kommunene fått større ansvar for helse- og sosialtjenesten, og vi har fått en klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Konsekvensene av dette er blant annet større samordning av tjenestene og økt samarbeid mellom yrkesgruppene tilknyttet sektoren. Betydningen av og behovet for tverrfaglig arbeid har kommet klarere fram; vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere må også kunne forholde seg til frivillig innsats, sosiale nettverk og lokale organisasjoner og institusjoner.

På den annen side er brukeres rolle framhevet; spesielt det å sette brukerens behov i sentrum. Brukeren er ofte avhengig av den som yter tjenesten. I dette arbeidet er omsorg for brukeren og dennes nærmeste sentralt. Omsorg er blant annet å vise innlevelse og forståelse og å være solidarisk med den andre og handle ut fra det. Et krav til yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren er derfor at de skal ha en gjennomtenkt holdning til sitt forhold til brukerne og utøvelsen av makt, kontroll og hjelp, samt en erkjennelse av at å sette brukerens behov i sentrum, ikke alltid være vil i overensstemmelse med effektiviseringsmål.

På bakgrunn av det som er framhevet overfor vil det i dag være et sentralt mål for vernepleierens innsats å ha som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen må baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne, realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og vektlegging av likestilling og individuelle ønsker.

Mange av de brukere vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensede muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper og ferdigheter som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistand og tjenesteyting. Vernepleieren taler også brukerens sak når det er nødvendig.

Generelt vil det være slik at de problemstillingene yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren stilles overfor i det felles praksisfeltet blir stadig mer komplekse og stiller nye krav til lagarbeid og tverrfaglig kompetanse. For vernepleierne, som for de øvrige yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren, gjelder det at de ulike fagtradisjonenes kvalitet vil kunne styrkes gjennom et samarbeid der eget fag videreutvikles gjennom kritikk utenfra.

Vernepleierens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver
På bakgrunn av så vel utviklingen av vernepleieryrkets fagtradisjoner som de endringer og reformer som har funnet sted innenfor helse- og sosialsektoren de siste 20 årene, står følgende momenter sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse:

Vernepleierens oppmerksomhet er rettet mot både rammefaktorer og individuelle forutsetninger hos den enkelte bruker. Det er like viktig å påvirke rammefaktorene som å forholde seg til de individuelle forutsetningene. Vernepleieren skal kunne ta utgangspunkt i ressurser personen selv, familien, det sosiale nettverket og nærmiljøet har, men også se de begrensninger som er tilstede. Planmessig observasjon gjennomføres for å beskrive ressurser, utfordringer og problemstillinger. Arbeidet foregår i nært samarbeid med pårørende, nærmiljøet og andre tjenesteytere.

Vernepleieren må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene brukerne selv ikke mestrer, samtidig som det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for veiledning og trening. Vernepleieren må kunne veksle mellom pleie, hjelp, omsorg, miljøarbeid og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og opplæring på den andre. Med kunnskaper fra fagområdet miljøarbeid, skal vernepleiere kunne bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for de menneskene de arbeider sammen med.

Vernepleieren skal kunne identifisere forhold som hindrer brukeren i å styre eget liv. I samarbeid med bruker og evt. pårørende skal vernepleieren kunne bidra til at de målene som utformes er sentrale, oppfattes som viktige av personen og omgivelsene og at målene bidrar til økt livskvalitet. Vernepleieren må ha nødvendige ferdigheter og samhandlings- og relasjonskompetanse for å fremme selvstendighet og medvirkning også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker.

Vernepleierens arbeid er kjennetegnet ved at det foregår i direkte kontakt med funksjonshemmede mennesker og ofte er langvarig. Det er videre rettet inn mot brukerens hverdagsliv og ikke avgrenset i forhold til tid på døgnet.

Fysiske og psykiske funksjonshemninger og høy alder kan medføre sykdom og redusert evne til egenomsorg. Vernepleierne må derfor både kunne identifisere og imøtekomme den enkeltes behov for pleie og omsorg.

Det er nær sammenheng mellom samfunnsmessige rammebetingelser og strukturer, politiske beslutninger, prioriteringer og verdivalg. Dette gir føringer for hvordan vernepleierne forstår og utøver sitt yrke. I dette arbeidet er samarbeidskompetanse og evne til konfliktløsning viktig; samtidig som vernepleierne må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng og til å ha en fagkritisk holdning.

Vernepleieren må derfor ha kjennskap til lover og regler som regulerer deres arbeid, og de skal ha inngående kunnskap om reglene for begrensning av bruk av tvang og makt. Videre skal vernepleiere kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk for å kunne ivareta brukernes behov og rettigheter.

For å kunne ivareta brukernes interesser, må vernepleierne kunne synliggjøre behov for tjenester og tiltak og påse at det er nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig for å gjennomføre aktuelle tiltak før disse igangsettes.

Evaluering og kritisk gjennomgang av resultater danner grunnlag for vernepleierens videre tjenesteyting og tiltaksarbeid. Vernepleieren har også en rolle som pådriver overfor etater og myndigheter. Vernepleierne må derfor ha kunnskap om aktuelt lovverk og kunne bidra til å fremme brukernes interesser gjennom forsvarlig saksbehandling og vedtaksgjennomføring.

Vernepleieren har kompetanse til å yte tjenester som rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand og opplæring, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlede sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir.

Opptakskrav:

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Målgruppe og yrkesmuligheter:

Målgruppen for studiet er alle utdanningssøkende, primært ungdom som oppfyller opptakskravene.

Mål for studiet:

Vernepleierutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere.

Studentene skal etter endt utdanning:

  • Ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser og livssituasjonen til brukergruppene
  • Ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser og kjennskap til funksjonshemninger av fysisk, psykisk og sosial art
  • Ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og kjennskap til aktuelt lovverk, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter
  • Kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter
  • Ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere til å fremme brukeres interesser
  • Ha kompetanse til å identifisere personers ressurser og hjelpebehov og i samarbeid med bruker kunne iverksette ulike miljø- eller habiliterings- og rehabiliteringstiltak, og gi veiledning for å bidra til høy livskvalitet og størst mulig grad av mestring, og yte grunnleggende pleie og omsorg til brukere som ikke kan ivareta dette selv
  • Kunne utøve forsvarlig medikamenthåndtering
  • Ha kunnskap om de vanligste sykdommene, herunder psykiske lidelser og plager, kunne registrere de vanligste symptomer i forbindelse med disse og ha kompetanse til å kunne utføre grunnleggende pleieoppgaver til mennesker som ikke kan ivareta dette selv
  • Kunne samarbeide med familie, andre pårørende og nærmiljøet for øvrig med sikte på å gi et best mulig tilbud
  • Kunne møte brukere med respekt og empati og se likeverd som grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse
  • Kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser
  • Kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster
  • Ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • Kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling
  • Kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

Vernepleierutdanningen skal utdanne yrkesutøvere som:

  • Tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder
  • Har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys
  • Tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold
  • Kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud
  • Har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen, har kunnskap om andre yrkesgrupper og kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner

Studiets oppbygging og innhold:

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Studiemodell:

2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår
  Bachelor i vernepleie
  Obligatoriske emner (180 studiepoeng)
 
Innføring i profesjonell kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling og etikk
Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider
Miljøarbeid og rehabilitering i forhold til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
Psykisk helsearbeid, kommunikasjon og saksbehandling
Praksis 3: Miljøarbeid
  
 
Vernepleieren- faget og yrket: en introduksjon til studiet
Praksis 1: Miljøarbeid i praksis
  
 
Innføring i sosialpolitikk, jus, sosiologi og sosialantropologi
Innføring i psykologi og innføring i miljøarbeid
Kropp, sykdom, rehabilitering, livskvalitet
Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn
Bacheloroppgave: Faglig fordypning
  
     
Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse

Organisering og læringsformer:

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er 3-årig vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige temablokker, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplanen.

Bachelor i vernepleie har lagt problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål:

  • Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.
  • Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
  • Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
  • Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål.
  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning.
  • Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
  • Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
  • Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
  • Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette for følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull -

i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger



Totalt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen

Undervisning i seminargrupper -

som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt



Arbeid i basisgruppe med veileder


Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen

Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

Ferdighetstrening og aktivitetsfag

(i seminargruppe)

Vil variere

Praksisstudier

30 timer pr uke

Forventet studiearbeid pr uke

Minimum 40 timer (3-årig)

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i alle tre/fire studieårene. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1.studieår:
Innføring i informasjonssøking/Grunnleggende informasjonskompetanse
Modul 1: Finne bøker
Modul 2: Finne artikler
Modul 3: Kildekritikk
Modul 4: Referanseteknikk

2.studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til en oppgave

3.studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til bacheloroppgaven.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter og web. Se også http://www.hiof.no/ for mer informasjon.

Egenaktivitet - 3-årig utdanning
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10 - 11 timer per uke. På den annen side forutsetter studiemodellen at studentene er heltidsstudenter - at studiearbeidet for den enkelte student omfatter minst 40 timer pr uke. I teoriundervisningen vil derfor studentene ha 25 - 30 timer til rådighet per uke, fordelt på: (1) arbeid med oppgaver og arbeidskrav som skolen legger til rette; (2) egenorganisert studiearbeid i grupper (3) selvstudier. Her arbeider studenten med de delene av fagene som ikke dekkes direkte gjennom den organiserte undervisningen, og med forberedelser og etterarbeid i forhold til denne.

Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet

  • Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper, som er en sentral del av studiemodellen.  Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
  • Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon.  Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring.    Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.  Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
  • Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Akademisk skriving.
I løpet av emnene HSVPL10107 og HSBSV10208 vil det bli gjennomført obligatorisk undervisning i akademisk skriving.

Arbeidskrav:
Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Se for øvrig Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie samt Ferdighetstrening og testing av helsefagene i øvingsavdelingen.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Internasjonalisering:

Studier i utlandet:

Vernepleierutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.


Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det er muligheter for praksisstudier i Namibia og Brasil.


Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Tilbakemelding underveis:

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Vurdering av veiledede praksisstudier.

Ved alle veiledede praksisstudier gjelder:

  1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.
  2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen, være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.
  3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.
  4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høgskoler § 4-8 pkt. 2.
  5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Forholdet mellom teori og praksis:

Overordnede mål for praksisstudier:

Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene skal studentene:

  • få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
  • tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg - tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper - samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

 Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.


Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Bachelor i vernepleie, heltid, har 4 perioder med praksisstudier, totalt 35+4 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede bør ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. For 3-årig utdanning er første praksis i slutten av andre semester. Perioden har en varighet på 8 uker. Andre praksis er i siste halvdel av fjerde semester og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på 11+1 uker. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av sjette semester og har en varighet på 8+3 uker.

 

Vurdering:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

« Tilbake

Emner

årstrinn 1

HSBSV10208 Innføring i sosialpolitikk, jus, sosiologi og sosialantropologi (Høst 2010)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiene i

  • barnevern
  • sosialt arbeid 
  • vernepleie, heltid 

Undervisningssemester:

1. semester (høst).

Mål:

Etter fullført emne skal studenten være i stand til å:

  • Forklare velferdsstatens ideologi, funksjon, verdivalg og oppbygging
  • Gjøre rede for velferdsstatens utvikling, organisering og aktører
  • Forklare hvordan prioriteringer i samfunnet generelt, og i helse- og sosialpolitikken spesielt, får konsekvenser for ulike brukergrupper
  • Gi eksempler på hvordan helse- og sosialarbeidere selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken
  • Forklare juridisk metode og lovenes betydning for yrkesutøvelsen
  • Gjøre rede for generelle forvaltningsrettslige prinsipper
  • Gjøre rede for lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen
  • Gjøre rede for aktuelle sosiologiske og antropologiske perspektiver på hvordan mennesker og samfunnsforhold påvirker hverandre gjensidig
  • Fortelle hva sosial ulikhet er og kjenne ulike fattigdomsdefinisjoner
  • Redegjøre for ulike forståelser og forklaringer knyttet til begrepene sykdom og helse
  • Forklare betydningen av sosialisering, familie og nettverk
  • Analysere aktuelle situasjoner ut fra grunnleggende kunnskaper om kultur, sosial struktur, sosial interaksjon, relasjoner og avvikende atferd
  • Analysere aktuelle situasjoner ut fra grunnleggende kunnskaper om etnisitet, kulturforskjeller, nasjonalisme og minoriteter
  • Reflektere over egne holdninger overfor etniske og religiøse minoriteter
  • Reflektere over egne holdninger til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
  • Reflektere over egne grenser for akseptabel og avvikende atferd

Innhold/oppbygging:

  • Den historiske utviklingen av velferdsstaten
  • Det politiske systemets oppbygging og virkemåte
  • Ulike sosialpolitiske teorier og modeller
  • Forvaltningsapparatets oppbygging og funksjon
  • Forvaltningsrettslige grunnprinsipper
  • Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler
  • Rettighets- og tvangsregler i velferdsretten
  • Kort orientering om sosiologisk samfunnsforståelse og metode
  • Kort orientering om sosialantropologisk samfunnsforståelse og metode
  • Trening i analyse av hendelser og fenomener i samfunnet ved hjelp av grunnleggende kunnskap om: helse, sykdom, sosialt samspill, sosialisering, familie, sosial ulikhet, fattigdom, relasjoner, sosialt nettverk, rolleteori, stemplingsteori, makt, sosialt avvik, etnisitet, nasjonalisme, minoriteter og kulturforskjeller
  • Trening i refleksjon og bevisstgjøring av egne holdninger til andre mennesker
  • Akademisk skriving

Organisering og læringsformer:

Emnet bygger på teoretiske perspektiver hentet fra statsvitenskap, sosialpolitikk, jus, sosiologi og sosialantropologi.

Undervisningsformer: Egenstudier, arbeid i basisgrupper med og uten veileder, seminarundervisning, forelesninger.

Tre individuelle notater på maksimalt 1000 ord leveres i Fronter til fastsatte datoer. En gruppeoppgave på maksimalt 2500 ord levert i Fronter til fastsatt dato. Basisgruppeveileder gir skriftlig tilbakemelding på gruppeoppgaven og ett av notatene. Basisgruppeveileder gir muntlig tilbakemelding på to notater i basisgruppen.

Det er 8 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Studentene skriver en veiledningslogg i gruppe som leveres i Fronter innen en gitt frist.

Fronter brukes i undervisningen og det forutsettes at studentene er aktive brukere av læringsplattformen.

Praksis:

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

  • Innlevering av tre individeulle notater i Fronter innen de gitte frister.
  • Innlevering av 1 gruppeoppave i Fronter innen gitt frist.
  • Deltakelse på basisgruppeveiledning. Se "Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet" i studieplanen for krav til frammøte.
  • Innlevering av veiledningsloggen innen gitt frist.
  • Én studiesamtale må være gjennomført. 

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen. 
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A - F. Det benyttes to interne sensorer i vurderingen av besvarelsen.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Referansegruppe
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 25.06.2010, det kan forekomme endringer i litteraturlista før studiestart.

Artikkel i tidsskrift
Dybvik, K. A. (2005). Varig tilrettelagt arbeid og brukernes nettverk. I: SOR-Rapport, nr. 3, s. 24-34. (9 sider)
http://www.samordningsraadet.no/no/topmeny/tidsskriftet_rapport/

303.482 Er
Eriksen, T. H. & T. A. Sørheim (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge, 290 s. (4. utg). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-36357-1. (138 sider)
del 2, kap.6, 7, 8-14

305.8 Fu
Fuglerud, Ø. (2001): Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget. Oslo
Kap. 3 Rasisme, et historisk perspektiv s 50-65
Kap. 6 Innvandring og utlendightskontroll, s. 101-117
Kap. 7 Grensemarkeringer i det flerkulturelle feltet, s 118-129
Kap. 9 Flyktninger - et historisk perspektiv s143-156
Totalt 59 sider

302.5 Go
Goffman E., Kristiansen, S, Hviid Jacobsen, M., 2009. Stigma: Om avvigerens sociale identitet. Fredriksberg: Samfunnlitteratur (208 sider)

302.5 Ho
Hove,O.,2001. Stigma: teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser-en kritisk drøfting ( Oslo): Høgskolen i Oslo. S 4-26 (22 sider)

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, Oslo; Gyldendal Akademiske (165s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i historisk perspektiv s 29 - 64
Kap. 3: Organisering og finansiering av velferdstjenester s- 86-116
Kap. 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. - 119-141
Kap. 12: Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk s. - 323-349

320.9481 Ha
Hanssen, G. S., S. I. Vabo & M. K. Helgesen (2007). Politikk og demokrati: en innføring i stats- og kommunalkunnskap, 328 s. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-32659-2; 978-82-05-32659-0. (126 sider)
Kap. 2: Grunnbegrep i statsvitenskap s. 26-52
Kap. 3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 57-65
Kap. 6: Forvaltningen s. 125-139
Kap. 10: Forholdet mellom stat og kommune s. 226-237
Kap. 14: Brukeren som aktør og deltaker s. 289-307

361.6 Ha
Haug, E. & K. M. Paulsen (2006). Mellom fag, forvaltning og politikk i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-15-00919-0. (62 sider)
Kap. 1: Hva skal helse- og sosialarbeidere gjøre? S. 20-28
Kap. 2: Organisering av tjenestetilbudet s. 31-56
Kap. 3: Direkte tjenesteyting - planlegging og finansiering s. 58-82

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2008). Velferdsrett I, 570 s. (4. utg ). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34909-4 (191s)
Kap. 3.2: Retten til opplæring s. 127-133
Kap. 4: Retten til sosiale tjenester s. 161-199
Kap. 5.1-5.3: Retten til helsehjelp s. 203-221
Kap. 6.3-6.4: Sykdomsbaserte trygdeytelser s. 274-307
Kap 8.1-8.3: Folketrygdens pensjonssystem s. 351-358
Kap. 9: Økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven s. 389-420
Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 423-445
Kap. 10.6: Psykisk helsevernloven - den viktigste osv. s. 446-479

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2008). Velferdsrett II: barnevern og sosiale tjenester, 464 s. (3. utg ). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34911-7
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 221-266

344.041 Oh
Ohnstad, B. (2009). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0813-5.
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 19-35
Kap. 4: Grunnleggende juridiske begreper s. 43-63
Kap. 6: De viktigste generelle forvaltningslovene s. 83-109
Kap. 7.6: Tvang og maktbruk i helse- og sosialtjenesten s. 119-122
Kap. 7.7: Rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen s. 123-125
(67 s.)

301 Sc
Schiefloe, P. M. (2003). Mennesker og samfunn, 502 s. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 82-7674-769-8.
(253 sider)
s. 17-39, 39-49, 77-83, 109-111, 120-121, 191-222, 225-260, 263-304, 307-349, 355-378, 381-425

362.84 Th
Thompson, N. (2006). Anti-Discriiminatory Practice, Houndmills; Palgrave Macmillan, 208 s. (4th ed) (79s)
Kap.1: Introduction s. 1 - 13
Kap.2: The Theory Base s. 14 - 57

Artikkel i tidsskrift:
Sommerseth, R. (2008) Det trengs en sterk mann i ti minutter» Om kjønn og risikosituasjoner psykisk helsearbeid Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 1, s 5-13, (8s.)
http://www.idunn.no

Artikkel i tidsskrift:
Sommerseth, R. (2007) Menn i psykisk helsearbeid - utstøtes de som har sosialfaglig bakgrunn? I Nordisk sosialt arbeid nr 1, s 34-44, (10 s)
http://www.idunn.no

344.03 So
Sosial- og helsedepartementet (1998). Tilleggsrundskriv til Rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester m v: Omsorgslønn, 13 s. (Rundskriv I-42/98)
www.regjeringen.no

344.03 So
Sosialdepartementet (1992). Lov om sosiale tjenester mv, 248 s. Oslo: Sosialdepartementet (Rundskriv I-1/93)

362.483 So
Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet. (Rundskriv I-20/2000)
www.regjeringen.no

362.16 Om
Sosial- og helsedepartementet (1997). Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B) www.regjeringen.no

346.0138 Lo
Sosial- og helsedirektoratet (2004). Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, 91 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IS-10/2004) ISBN 82-8081-049-8.
www.regjeringen.no

Lover
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (Diskrimineringsloven)
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Lov om sosiale tjenester mv
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Lov om helsetjenesten i kommunene
Lov om pasientrettigheter
Lov om spesialisthelsetjenesten m.v.
Lov om barneverntjenester
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)
Lov om barnehager
Lov om folketrygd
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
Lov om behandlingen i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
www.lovdata.no

Totalt 1141 sider fra bøker/artikler
 

Sist endret av: studieseksjonen, 25.06.2010 08:55

HSFEL08 Innføring i profesjonell kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling og etikk (Høst 2010- Vår 2011 )

Studiepoeng: 10
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i

  • bachelorstudiet i barnevern
  • bachelorstudiet i bioingeniørfag
  • bachelorstudiet i sosialt arbeid
  • bachelorstudiet i sykepleie, heltid
  • bachelorstudiet i vernepleie, heltid

Undervisningssemester:

1. og 2. semester (høst og vår).

Mål:

Emnet skal gi studentene en innføring i:
1. grunnleggende brukerorientert kommunikasjon
2. etisk argumentasjon med grunnlag i yrkesfaglige moralske utfordringer
3. ulike helse- og sosialprofesjoners kunnskapsgrunnlag og oppgaver i samarbeid mellom helse- og sosialprofesjoner

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

  • beskrive ulike kommunikasjonsmodeller 
  • beskrive typiske konfliktsituasjoner
  • kjenne til ulike strategier for konfliktløsning
  • beskrive hva som menes med respekt for kollegaer, inkludert dem fra andre profesjoner
  • beskrive hva som menes med respekt og empati for brukere / pasienter 
  • beskrive utfordringer i samhandling med brukere / pasienter
  • beskrive utfordringer i interkulturell kommunikasjon
  • anvende målrettet kommunikasjon 
  • beskrive kompetansen til egen profesjon
  • skille mellom normative og deskriptive utsagn 
  • gjengi hovedpunktene i omsorgsetikken og nærhetsetikken
  • gjengi hovedpunktene i etikken til Aristoteles, Kant, Rawls samt utilitarismen 
  • forstå hvordan egen atferd påvirker gruppeprosesser
  • identifisere etiske aspekter ved sosialpolitikk og helse- og sosialfaglig arbeid.
  • anvende minst en normativ etikkteori til å vurdere på en systematisk måte hva som er en god handlemåte i yrkesrelevante situasjoner der rett svar ikke er opplagt
  • ta stilling til om egen atferd i gruppa er et eksempel på å vise respekt for de andre medlemmene av gruppa
  • ta standpunkt til om resultatet av å anvende en normativ etikkteori i en yrkesrelevant situasjon kan godtas som eksempel på god etikk

Innhold/oppbygging:

  • Grunnleggende begreper i kommunikasjon og kommunikasjonsmodeller
  • Praktiske kommunikasjonsferdigheter: 
    • Verbal og nonverbal kommunikasjon 
    • Strukturere en samtale 
    • Den vanskelige samtalen 
    • Omsorg og humor i kommunikasjon 
    • Kommunikasjon og fordommer 
    • Interkulturell kommunikasjon 
  • Konflikt, konfliktmestring og konfliktbearbeiding 
  • Metaetikk
  • Omsorgs- og nærhetsetikk 
  • Normativ etikk:
    • Dydsetikk 
    • Pliktetikk 
    • Konsekvensetikk 
    • Paternalisme og autonomi 
    • Rettferdighetsteori 
  • Arbeid med yrkesrelevante problemstillinger
  • Tverrprofesjonelt samarbeid
     

Organisering og læringsformer:

Emnet inneholder flere arbeidskrav og en gruppeoppgave. Forelesningene tar sikte på å dekke kunnskapsmålene. Deltakelse i basisgrupper, seminarer og arbeid med gruppeoppgaven tar sikte på å dekke ferdighetsmålene. Gruppene er tverrfaglige og nedsettes av høgskolen. Veiledning gis i basisgrupper og i seminarer. Det er 5 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.

Praksis:

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

  • Deltakelse i arbeidet med gruppeoppgaven
  • Deltakelse i seminarer og basisgruppeveiledning.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i samme periode som studieplanen.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig gruppeoppgave, maks. 4 deltakere. Oppgaven presenterer yrkesrelevante situasjoner. Besvarelsen skal være på maksimalt 3000 ord og leveres innen gitt frist ved emnets avslutning. I vurderingen av besvarelsene, vektlegges alle målene i emnet, men særlig ferdighets- og holdningsmålene. Emnet vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering
  • Sluttevaluering

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programråd

Litteratur:

 Litteraturlista er sist oppdatert 27.05.2010, det kan forekomme endringer i litteraturlista før studiestart.

185 Ar
Aristoteles & A. Stigen (1999). Etikk : et hovedverk i Aristoteles' filosofi, også kalt "Den nikomakiske etikk", 115 s. (3. utg). Oslo : Gyldendal ISBN 82-05-26691-3.
s. 19-32 (13 sider)

174.2 Ch
Christoffersen, S. Aa. (2005). Handling - person - samfunn : innføring i etikk for helse- og sosialfagene, 169 s. (2. utg.) Oslo : Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00744-1
Utdrag fra kap. 3 (s. 86-104)

303.482 Da
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker : interkulturell kommunikasjon, 248 s. Oslo : Gyldendal akademisk ISBN 82-00-45368-5.
Kap. 1-3 og 6, (s. 15-81 og 129-175)

610.730699 Ei
Eide, T. & H. Eide (2007). Kommunikasjon i relasjoner, 443 s. (2. utg.) Oslo : Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-32689-7
Kap. 1, 6-16 (s. 12-28, 165-418)

160 Fø
Føllesdal, D. et al. (2000). Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, 287 s. (7. utg.). Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-00-12994-2. (20 sider)
side 242-262

174.2 He
Henriksen, J.-O. & A. J. Vetlesen (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etisk teori i arbeid med mennesker, 285 s. 3. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-35554-5
Kap. 8 (s. 114-131)

174.2 Jo
Johannessen, K.I (2007). Godt, rett, rettferdig : etikk for sykepleiere, 375 s. Oslo : Akribe
ISBN 978-82-7950-117-6
Utdrag av kap. 11 (s. 236-248)

170 Jo
Johansen, K. E.& A. J. Vetlesen (2000). Innføring i etikk, 235 s. (Rev. utg.). Oslo : Universitetsforl.
ISBN 82-00-12993-4.
Kap. 1, 4 og 6-10 (s. 12-34, 54-73 og 100-180)

Artikkel i tidsskrift
Lindholm, T. (1989). Hva bør studenter til Examen Philosophicum lære om internasjonale menneskerettigheter? : et foreløpig forslag til pensumtekst. I: Mennesker og rettigheter, vol. 7, nr. 1, s. 42-47. (5 sider)

174.2 Li
Lingås, L.G. 2008. Etikk- og verdivalg i helse- og sosialfag, 280 s. (4.utg.). Oslo:Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-38783-6
Kap. 3-4 (s. 49-73)

371.4 Pe
Pettersen, R. C. & J. A. Løkke (2004). Veiledning i praksis : grunnleggende ferdigheter, 278 s. Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-15-00494-6.
Kap. 13, s. 214-227 (13 sider)

174.2 Ru
Ruyter, K.W. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk, 344 s. (2. utg.) Oslo : Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-36260-4
Utdrag fra kap. 3 (s. 123-141)

174.2 Et
Slettebø, Å. & P. Nortvedt (red.) (2006). Etikk for helsefagene, 220 s. Oslo : Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-34249-1
Kap. 11 (s. 193-215)

170 Me
Kapittel i bok
Wetlesen, J. (1992). Hva slags verdi er menneskeverd? I: Wetlesen,J. (red.), Menneskeverd : humanistiske perspektiver.
Utdrag s. 7-28 (21 sider)

Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2010 08:43

HSVPL10107 Vernepleieren- faget og yrket: en introduksjon til studiet (Høst 2010)

Studiepoeng: 10
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Undervisningssemester:

1. semester (høst).

Mål:

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

  • Beskrive utviklingen av yrket og arbeidsfeltet
  • Forklare vernepleierens rolle som miljøarbeider og helsearbeider
  • Beskrive ulike omsorgsideologier knyttet til arbeidet med funksjonshemmede
  • Gjøre rede for grunnleggende begreper som funksjonshemming og miljøarbeid.
  • Forklare hvordan ulike syn på funksjonshemming får konsekvenser for tjenestetilbud
  • Gjøre rede for vernepleierens arbeidsmodell
  • Gjøre rede for studiets læringsformer, krav, struktur og innhold
  • Identifisere hva som fremmer og hemmer læring i egen studiesituasjon
  • Anvende Høgskolens ulike læringsplattformer
  • Anvende Høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider
  • Delta aktivt i basisgrupper og veiledningstimer
  • Reflektere over egen studieatferd
  • Nevne etiske og faglige dilemmaer knyttet til brukerinvolvering
  • Beskrive hovedelementene i FOs yrkesetiske grunnlagsdokumenter

Innhold/oppbygging:

  • Vernepleierutdanningens historie
  • Vernepleierens funksjon og kompetanse
  • Normalisering, empowerment og brukerinvolvering
  • Rehabilitering og miljøarbeid
  • Vernepleierens arbeidsmodell
  • Yrkesetiske retningslinjer
  • Studentrollen forventninger, krav og mestring
  • Akademisk skriving
  • Kritisk tenkning (validitetsproblematikk)
  • Problembasert læring (PBL)
  • Innføring i høgskolen læringsplattform
  • Generell IT - innføring
  • Bibliotekundervisning med datasøk

Organisering og læringsformer:

Emnet er organisert etter prinsippet om problembasert læring som innebærer selvstudier, forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning og arbeid i basisgrupper (se regler om fravær). Det legges ut frivillige emnetester i Fronter.


I løpet av emnet skal det løses tre PBL-oppgaver. Til hver PBL-oppgave skal det skrives et notat. Ett notat skal skrives i gruppe; og to notater skrives individuelt. Gruppenotatet skal være på 1000 ord og hvert av de individuelle notatene skal være på 700 ord.

Gruppenotatene danner grunnlag for en presentasjon i seminar og leveres til seminarledere og opponentgrupper før seminaret. Det gis muntlig tilbakemelding på gruppefremlegg fra medstudenter og seminarledere.  Veileder gir skriftlig tilbakemelding på de individuelle notatene. Alle notatene skal leveres i Fronter ved nærmere angitt dato.


Det er 4 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Studentene skriver en veiledningslogg i gruppe som leveres i Fronter innen en gitt frist.

Praksis:

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

  • Innlevering av veiledningslogg innen fastsatt frist.
  • Innlevering (innen fastsatte frister) og presentasjon av notater (se pkt Organisering og læringsformer).
  • Deltakelse på basisgruppeveiledning (se studieplanen - Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet, for krav til frammøte).

Arbeidskravene er gyldig i ett semester etter at de er godkjent.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

3 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt.

Eksamensbesvarelsen vurderes etter en karakterskala med karakterer fra A - F. Det benyttes to interne sensorer ved vurdering av emnet.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 18.08.2010.

362.3 As
Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede, 224 s. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-30242-1. (158 sider)
Kap. 1: Skandinavisk normaliseringstradisjon: Levekårs- og rettighetsorientering s. 17-27
Kap. 2: Verdsetting av sosial rolle (VSR) s. 28-51
Kap. 3: VSR og skandinavisk normtradisjon: Skillelinjer og likhetspunkter s. 52-60
Kap. 5: Livskvalitet som overordnet mål for arbeidet med funksjonshemmede s. 71-88
Kap. 6: Normaliseringstenkningen møter motbør s. 89-101
Kap. 7: Empowerment s. 102-125
Kap. 8: Independent Living og brukerstyrt personlig assistanse s. 126-135
Kap. 9: Funksjonshemming som samfunnsmessig undertrykking s.136-165
Kap. 10: Empowerment - profesjonelle utfordringer s.166-186

362.3 Ek
Eknes, J. & Løkke, J.A. (2009). Utviklingshemning og habilitering. Innspill til habiliteringsprosessen, 283 s. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01342-8
Kap 7 - Fysisk aktivitet, kropp og bevegelse s. 87 - 95 - 8 s.

361.3 Om
Fellesorganisasjonen (FO). (2008). Om vernepleieryrket, 19 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere.
http://www.fobsv.no

Fellesorganisasjonen (FO) (2002). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere..
http://www.fobsv.no

362.4 Ka
Kassah, K. K. & B. L. L. Kassah (2009). Funksjonshemning. Sentrale ideer, modeller og debatter,
200 s. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN-9788245008258, 133 s.
Kap. 1 Modeller og tilnærminger s. 17-36
Kap. 2: Sosiale roller, selvfølelse og stempling s. 37-51
Kap. 3: Funksjonshemming i en kulturell kontekst s. 52-63
Kap. 4: Autonomi og selvråderett s. 64-72
Kap. 5: Normalitet og frigjøring s. 73-82
Kap. 6: Sosial diskriminering s. 83-114
Kap. 7: Det inkluderte barnet? s. 115-124
Kap. 8: En kamp, en løsning s. 125-131
Kap. 9: Velferdsstaten og funksjonshemmede s. 132-150
Martinsen, A.-K. (2003). Et yrke og en profesjon vokser fram. Oslo: Universitetet i Oslo.
(deles ut) 20 s.

361.32 Li
Linde, S. & I. Nordlund (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid, 135 s. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00917-9
Del I: s. 15-51
Del II: Byggesteiner i profesjonelt miljøarbeid s. 55-78
Del IV: Fra problemløsningsmodell til problemløsningsprosess s. 97-134
Del V: Problemløsningsprosess - Stine s. 137-176

Martinsen, A.-K. 2003. Et yrke og en profesjon vokser fram i Helsefagene i vernepleierutdanningen. En historisk, profesjonssosiologisk og empirisk
analyse. Oslo: Institutt for helsefag UiO

808.066 Pe
Pettersen, R. C. (2008). Oppgaveskrivingens ABC: veileder og førstehjelp for høgskolestudenter, 152 s. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01302-2

371.39 Pe
Pettersen, R. C. (2005). PBL for studenten: en introduksjon til PBL for studenter og lærere, 186 s. (2. utg ). Oslo: Universitetsforl. ISBN 82-15-00750-3; 978-82-15-00750-2. (109 sider)
s. 5-114

Salthe, G. (2007) "Noen teorier om det gode liv" Pdf-fil på: http://koff.hiof.no/~gunnars/

353.48 Br
Willumsen, E. (red.) (2005). Brukernes medvirkning, 43 s. Oslo: Universitetsforl. ISBN 82-15-00614-0.
Kap. 1: Brukermedvirkning og brukerperspektiv s. 15-33
Kap. 3: Hensynet til brukeren s. 49-74
Totalt 808 s.

 

Sist endret av: studieseksjonen, 18.08.2010 14:09

HSVPL10307 Innføring i psykologi og innføring i miljøarbeid (Vår 2011)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Ingen.

Undervisningssemester:

2. semester (vår).

Mål:

Emnet er inndelt i to tema.
Tema A Innføring i psykologi:
Etter avsluttet emne skal studentene være i stand til å:

  • gjengi og eksemplifisere psykologiens mål
  • beskrive de sentrale psykologiske perspektivene
  • beskrive minst 20 begreper og 10 empiriske sammenhenger fra psykologien som har direkte betydning for, og kan påvirke, helse- og sosialfaglig arbeid
  • beskrive flere evidensbaserte eller empirisk støttede behandlingsformer og forklare hvilke observasjoner og slutninger som gjør at det er rimelig å kalle metodene evidensbaserte

Tema B Innføring i miljøarbeid:

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å: 

  • forklare og vise til forskjeller og likheter mellom ulike metodiske tilnærminger i miljøarbeid
  • forklare og beskriver innholdet i begrepene ADL; PADL og IADL
  • forstå betydningen av en aktiv fritid hjemme og borte/ute
  • forstå konsekvenser av enkelte funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser
  • gjenkjenne ulike tilnærminger beskrevet i pensum og case
  • anvende psykologisk og fagrelatert teori i analysearbeid 
  • anvende vernepleiefaglig arbeidsmodell i tilrettelegging av et konkret tiltak under innsatsområde ADL
  • legge til rette fritidsaktiviteter og trivselsfremmende tiltak for mennesker med ulike behov for bistand
  • kjenne til teorier om hva et godt liv er
  • å vurdere om egen yrkesutøvelse hjelper den enkelte bruker til å leve et liv bestemt av egne beslutninger (eller i det minste) egen atferd
  • utføre førstehjelp

Innhold/oppbygging:

Tema A Innføring i psykologi:

  • Innføring i psykologi er en generell innføring i psykologisk teori og anvendelse. Innføringen gir oversikt over seks teoretiske perspektiver på psykologi. I tillegg undervises det i psykologiens forskningsmetoder.
  • Det legges i undervisningen vekt på kjernen i psykologien. Studenten må derfor aktivt studere deler av pensum selvstendig. Undervisningen vektlegger både klassiske og nyere studier. Det er fire hovedmål for temaet og mellom fire til 10 delmål for hver uke.
  • Emnet kan gjenfinnes i dette emnets tema B, i emnene i høstsemesteret og vårsemesteret i andre studieår og emner på tredje studieår. Emnet skal ha progresjon gjennom studiet med tanke på teoretisk kompleksitet og anvendelse i form av øvelser og praktisering.
  • Internasjonale aspekter er integrert i emnet ved engelskspråklig pensum. Temaet kan tilbys felles for norske og utenlandske, engelskspråklige studenter. Undervisningen er forskningsbasert og vektlegger kritisk tenkning.

Tema B Innføring i miljøarbeid:

  • Kartlegging og dokumentasjon
  • Mål og målvalgsarbeid
  • Tiltaks- og evalueringsarbeid
  • Miljøtilrettelegging og hjelpemidler
  • Aktiviteter for personer med lett og moderat utviklingshemming
  • Praktisk bistand for hjelp til: Personlig hygiene, tann- og munnstell, negle og fotstell, servering av mat
  • Refleksjon og bevisstgjøring av egen handling i miljøarbeid
  • Taushetsregler
  • Forberedelse til praksis
  • Førstehjelp
  • Ferdighetstrening:
  • Ernæring, herunder: Tilrettelegge og gjennomføre måltider, bruk av hjelpemidler

                  

Organisering og læringsformer:

Tema A. Innføring i psykologi:
Temaet er organisert med ulikt tema for hver uke. Undervisningen vil bestå av forelesninger, gruppearbeid - og veiledning, arbeids- og øvelsesseminar, demonstrasjoner, tester og ressurstimer/muligheter for diskusjon i klasserom eller på læringsplattform. Undervisningen forutsetter at studentene førleser pensum og formulerer egne læringsmål


Tema B. Innføring i miljøarbeid:
Forelesninger, selvstudier, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, ulike former for ferdighetstrening og test av ferdigheter i helsefaglige omsorgsoppgaver for vernepleiere jf. egne kriterier

Vernepleierstudenter skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i en rekke pleie- og omsorgsprosedyrer under tema helsefaglige emner. Undervisning og veiledning gis i de prosedyrer som studentene testes i. I emnet testes minst 60 % av studentene. Disse trekkes ut tilfeldig. Studenter med fravær under treningen vil også bli testet.

Innleveringer: 4 innleverte notater basert på anvendelse av vernepleiefaglig arbeidsmodell ved tilrettelegging av et konkret tiltak under innsatsområde ADL gitt i situasjonsbeskrivelse. Tilsammen skal ikke notatene overstige 3000 ord, Minimum 500 ord i hvert notat.

Notat 1: Kartlegging/analyse (nærmere beskrivelse i informasjonen om emnet i Fronter).
Notat 2: Målvalg (nærmere beskrivelse i informasjonen om emnet i Fronter).
Notat 3: Tiltaksarbeid (nærmere beskrivelse i informasjonen om emnet i Fronter).
Notat 4: Evaluering (nærmere beskrivelse i informasjonen om emnet i Fronter).

Ferdighetstrening:
Personlig hygiene:
- Sengebad flatt leie
- Sengebad i høyt sengeleie (Fowlers leie)
- Barbering
- Hårvask
- Munn og tannstell
- Negle- og fotstell


Ernæring:
- Tilrettelegge og gjennomføre måltider
- Hjelpemidler


Det er 7 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet (3 i tema A og 4 i tema B).

Fronter brukes i undervisningen og det forutsettes at studentene er aktive brukere av læringsplattformen.

Praksis:

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

Tema A:

  • Skriftlig individuell notatsamling med mellom 5 til 20 besvarte notater fra hele pensum - antallet notater angis nærmere ved oppstart av emnet. Studentene jobber med slike notater gjennom hele emnet. En viss andel av notatene må være besvart pr. uke og leveres til fastsatt frist i Blackboard. Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent ved at notatene er levert.  Arbeidskravet kan omarbeides en gang.

 Tema B:

  • Innlevering av fire notater, se pkt Organisering og læringsformer.
  • Ferdighetstest (se utfyllende bestemmelser angående ferdighetstrening, testing og vurdering). Studentene kan bli testet i oppgavene som kommer fram under ferdighetstrening under Organisering, undervisnings- og læreformer over. Ved ikke godkjent vil studenten måtte gå opp til ny test. Testen kan tas inntil 3 ganger.

 

Tema A og B

  • Veiledningsloggen må være levert til fastsatt frist
  • Deltakelse i basisgruppeveiledning
  • Gjennomført ferdighetstrening med test

 

Godkjente arbeidskrav er gyldig i samme periode som studieplanen.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. 

Vurdering:

4 timers individuell skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderes med karakteren A - F. Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 08.04.2010, det kan forekomme endringer i litteraturlista før studiestart.

Tema A:

Fellespensum psykologi:
150 Pa
Passer, M. W. & R. E. Smith et al* (2009, 2008 el 2007). Psychology: The science of mind and behaviour. London el. Boston: McGraw-Hill. Kapitler i utgaven fra 2007 i (x), kapitler i utgaven fra 2008 i [x] (fourth edition). Utgaven fra 2009 kan selvfølgelig også brukes; står angitt først.

Chapter 1 (1) [1]: Psychology: The Science of Psychology (ca 25 sider)
Chapter 2 (2) [2]: Studying behaviour scientifically (25 sider)
Chapter 4 (3) [3]: Biological Foundations of Behavior: Evolution, genetics and the brain (ca 45 sider)
Chapter 7 (6) [7]: Learning and Adaption: The Role of Experience (ca 40 sider)
Chapter 11 (10) [11]: Motivation and Emotion s. 514-517 (4 sider)
Chapter 12 & 13 (11) [12]: Development Over the Life Span (ca 40 sider og litt mer i 2009)
Chapter 15 (12) [13]: Personality (ca 45 sider)
Chapter 14 (16) [17]: Social thinking and Behavior (ca 40 sider)
Chapter 16 i 2009: Health psychology: adjusting to life (ca 50 sider) - tilsvarende kapittel i 2008/2007
* Flere forfattere i 2009 utgaven.

Artikkel i tidskrift:

Izard, C. (1993). Four Systems for Emotion Activation: Cognitive and Noncognitive Processes. Psychological Review, 1, 68-90.
s.80-84

Fischer, A. H., & Manstead, A. S. R. (2008). Social functions of emotion. In M. Lewis, J. Haviland, & L. Feldman Barrett (Eds.), Handbook of emotions (3rd edn.). New York: Guilford Press.
s.456-465

Gausel, N., Vignoles, V. L., & Leach, C. W. (2009). What if people find out? The role of shame and rejection in response to immorality and its exposure. Submitted manuscript.

Løkke, G. & J. A. Løkke (2006) Barneoppdragelse basert på anvendt atferdsanalyse. I: Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, vol. 33, nr. 1, s. 15-25
www.atferd.no/nta/artikler.html

Major, B., & O'Brien, L. (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology, 56, 393-421.


TEMA B:

362.3 Ek
Eknes, J. & J.A. Løkke (2009). Utviklingshemming og habilitering. Innspill til habiliteringsprosessen, 283 s. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01342-8 (ca.30 sider)
Kap. 1: Perspektiver på helse og habilitering s. 19-30
Kap. 2: Livskvalitet s. 31-44
Kap. 7: Fysisk aktivitet, kropp og bevegelse s. 87-94

Artikkel i tidsskrift
Gjerstad, L. & E. Taubøll (2003) Hva er epilepsi? Tidsskrift for den norske Lægeforening,
nr. 10, s. 1359-1361 (3 sider)
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=811508

302.5 Gu
Gundersen, K. & L. Moynahan (2006) Nettverk og sosial kompetanse Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 13 978-82-05-30241-9 ( ca 50 s)
Kap. 3 Nettverkskartlegging s. 42 - 58
Kap. 4 Nettverkets struktur s. 59 - 77
Kap. 5 Samspillet i nettverket s. 78 - 102

362.3 Ho
Holden, B. (2008) Psykiske lidelser og utviklingshemming Atferdsanalytisk forståelse og behandling 254 s. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-38479-8 (27 sider)
Kap. 1 Hva er psykisk utviklingshemning? s. 19-35
Kap. 2 Funksjonelle analyser av atferd s. 35-56

362.3 Ho
Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming Atferdsanalytisk forståelse og behandling 245 s. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39069-0 (13 sider)
Kap. 1 En kort innføring i utviklingshemning? s. 19-32

616.89142 Ho
Horne, H. & B. Øyen (2006). Målrettet miljøarbeid: del 2 : opplæringsteknikker.
(2. utg.) Oslo: G.R.D. forlag (ca. 45 sider)
Kap 6 Observasjon, registrering og vitenskapelige design s. 107 - 131
Kap 7 Trening av grunnleggende ferdigheter s. 133 - 155

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2008). Velferdsrett II. Barnevern og sosiale tjenester, 420 s. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34911-7 (6 sider). Kap. 7.4 Vergemål og hjelpevergemål s. 281-286
Internett

Lofterød, B. (2006) Down syndrom - mulighetenes syndrom
www.downsyndrom.no/om_down_syndrom/ (lesedato: 10.05.2007)

Artikkel i tidsskrift
Løkke, J.A. & G. Løkke (2004). Kunnskaper om utforming av konkrete mål: hvor kom kunnskapene fra og med hvilket badevann forsvant de? Diskriminanten, vol. 31, nr. 3/4, s. 31-52. (ca 9 sider)
www.atferd.no/nta/artikler.html


616.89 Pe
Haugsgjerd, S. et al. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle, 374 s. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-29914-5.
Kap. 8: Organiseringen av arbeidet med mennesker med psykiske lidelser s. 332-351 (25 sider)

372.21 Lø
Løkken, G. & F. Søbstad (2006). Observasjon og intervju i barnehagen, 155 s. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00941-4 (71 sider)
Kap. 1: Innledning s. 10-23
Kap. 2: Vitenskapsteoretisk bakgrunn s. 24-40
Kap. 3: Generelt om observasjon s. 42-65
Kap. 6: Intervju s. 116-135

344.04 Mo
Molven, O. (2009). Helse og jus. 434 s. 6. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-39430-8.
Kap. 14: Krav om forsvarlig yrkesutøvelse og virksomhet s. 209-229
Kap. 18: Taushetsplikt og samarbeid s. 286-308 (42 s.)

616.0252 No
Norsk førstehjelpsråd & Norsk resuscitasjonsråd (2006). Norsk grunnkurs i førstehjelp, 35 s. (5.utg). Stavanger: Åsmund S. Lærdal AS ISBN 82-91823-56-1. (31 sider)
s. 5-35


Artikkel
Oftedal, G. (2003) Hva kjennetegner cerebral parese? (4 sider)
http://www.cp.no/index.asp?id=23535 (lesedato: 08.06.2010)

362.3 Se
Selboe, A., L. Bollingmo & K. E. Ellingsen (2005). Selvbestemmelse for tjenestenytere, 200 s. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-34274-1. (79 sider)
Kap. 4: Selvbestemmelse, visjoner og målvalg
Kap. 5: Kvaliteter ved samhandling
Kap. 6: Omstillinger innenfor miljøarbeid - fra instruks til samhandling

371.93 St
Stubrud, L. H. (2005). Økologisk bistandsmodell i arbeidet med mennesker med autisme, utviklingshemming og utfordrende atferd, 57 s. Oslo: Autismeenheten, Nasjonalt kompetansesenter for autisme ISBN 82-8075-018-5. (50 sider)
www.isp.uio.no/autisme/rapport.html

371.9043 Tu
Tuntland, H. (2006). En innføring i ADL: teori og intervensjon, 276 s. Kristiansand: Høyskoleforlaget ISBN 978-82-7634-661-9 (134 sider)
Kap. 1: Grunnleggende forståelse s. 17-41
Kap. 5: En oppgaveorientert tilnærming s. 111-133
Kap. 6: Aktivitetsanalyse og tilrettelegging s. 135-161
Kap. 7: ADL-trening og tilrettelegging s. 163-226

Lover
Lov om umyndiggjørelse 28. november 1898
Lov om vergemål for umyndige 22. april 1927 nr. 23
Lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven) 2. juli 1999 nr. 64.
www.lovdata.no


Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten. .
Personlig hygiene: Vask og stell, munnstell
Ernæring: Servering av mat
www.ppsnett.no 

Sist endret av: studieseksjonen, 25.06.2010 10:59

HSVPL10407 Praksis 1: Miljøarbeid i praksis (Vår 2011)

Studiepoeng: 10
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Undervisningssemester:

2. semester (vår).

Mål:

 Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

  • På forespørsel forklare betydningen av en aktiv fritid hjemme og borte/ute.
  • På forespørsel forklare konsekvenser av enkelte funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser.
  • Benytte sammen med bruker og under veiledning ulike kommunikasjonsferdigheter.
  • På forespørsel forklare konsekvenser av ulike funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser.
  • Dokumentere i notats form praksisplassens metodiske tilnærminger i miljøarbeid/pedagogisk virksomhet.
  • Anvende og dokumentere bruk av egnede kartleggingsmetoder som analyseres og ender i et konkret arbeidsmål for en bruker.
  • Anvende og dokumentere bruken av vernepleierens arbeidsmodell i et ADL-tiltak for en bruker.
  • Bistå brukere i ADL- aktiviteter og ivareta egenomsorg og selvstendighet i hverdagslivet.
  • Bistå og/eller tilrettelegge en aktivitet sammen med bruker.
  • Vurdere om egen yrkesutøvelse hjelper den enkelte bruker til å leve et liv bestemt av egne beslutninger (eller i det minste) egen atferd.

Innhold/oppbygging:

 Emnet inneholder følgende fokusområder:

  • Praksisstedets målsettinger og primæroppgaver, juridiske, organisatoriske og administrative rammer.
  • Tjenestemottakers ønsker og behov.
  • Kommunikasjonskompetanse.
  • Systematisk tiltaksarbeid.
  • Dokumentasjon.
  • Bistand til personlig hygiene og ernæring.
  • Etiske refleksjoner over praksis.

Organisering og læringsformer:

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, deltakelse på høgskolens undervisningsdager, 8 veiledningstimer og skriftlig arbeid.

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en uke etter avsluttet praksis.

Praksis:

Praksis består av 8 ukers praksis á 30 timers arbeidsuke på praksisstedet, samt 2 obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Selvstudier kommer i tillegg til dette.

Arbeidskrav:

 Arbeidskrav som må være godkjent for å få praksisperioden bestått er følgende:

  1. Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder
  2. Fire notater basert på anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell ved tilrettelegging av et konkret tiltak under innsatsområde ADL. Hvert notat er på maks 750 ord. Notatene leveres og vurderes etter gitte frister. Alle notatene må være vurdert til godkjent for at det skriftlige arbeidskravet skal godkjennes i sin helhet. Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis. Notater som ikke blir godkjent, kan omarbeides to ganger. Ikke innlevert notat anses som ikke godkjent. Studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt. Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime på forespørsel fra student, og skriftlig tilbakemelding på oppgaven i nettbasert læringsplattform.  
  3. Gjennomføring av praksisstudier /fungering i praksis. Vurderingen gjennomføres av praksisveileder og skoleveileder: Det foreligger eget evalueringsskjema for evaluering av student i praksis.
  4. Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se: Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie.  Ved vurdering til "ikke bestått", må alle arbeidskrav avlegges på nytt.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Muntlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 08.04.2010, det kan forekomme endringer i litteraturlista før studiestart.

362.1786 De
Høium, K., L. Bollingmo & B.-E. Johnsen (red.) (2004). Det er mitt liv : brukermedvirkning og nye hjelperoller i habilitering og rehabilitering, 249 s. Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-15-00613-2. (103 sider)
Kap. 1: Brukermedvirkning, kunnskap og handling s. 25-37
Kap. 2: Omsorgspraksis : forståelse og handling s. 38-53
Kap. 5: Deltakelse uten ord - en utfordring ... s. 90-108
Kap. 6: Det er mitt hjem! Med Snoezelen som mulighet for brukermedvirkning s. 109-122
Kap. 7: Inkludering og samspill i skolen på elevens premisser s. 123-141
Kap. 11: Tvangstiltak, etisk forsvarlighet og den enkelte tjenesteyter s. 201-225

361.32 Li
Linde, S. & I. Nordlund (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid, 189 s. (2. utg.)
Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-518-4012-0. (12 sider)
Kap. 3: Profesjonelt miljøarbeid og rammer s. 83-95

371.9043 Tu
Tuntland, H. (2006). En innføring i ADL : teori og intervensjon, 276 s. Kristiansand : Høyskoleforlaget
ISBN 978-82-7634-661-9 
Kap. 3: Teori om kumulativ sammenheng mellom ADL-ferdigheter s. 65-76 (11 sider)
Kap. 4: ADL-vurdering s. 77-109  (32 sider)

Totalt                                                                                                                                     115s

Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2010 08:55

årstrinn 2

HSVPL20109 Kropp, sykdom, rehabilitering, livskvalitet (Høst 2011)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått alle eksamener i første studieår.

Undervisningssemester:

3. semester (høst).

Mål:

 Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

  • Beskrive kroppens anatomi og fysiologi
  • Gjøre rede for sentrale symptomer og mulige årsaker til aktuelle fysiske sykdommer/tilstander
  • Gjøre rede for generell og spesiell farmakologi og medikamenthåndtering
  • Vise gjennom skriftlig test å beherske feilfri medikamentregning
  • Utføre praktiske prosedyrer i samsvar med korrekt PPS - prosedyre.
  • Beskrive, vurdere etiske og juridiske aspekter og gjennomføre prinsipper for livreddende førstehjelp
  • Gjøre rede for helsefremmende - og sykdomsforebyggende tiltak, behandlende tiltak og rehabilitering ved aktuelle fysiske sykdomstilstander
  • Gjøre rede for faglige, etiske og juridiske aspekter ved dokumentasjon

Innhold/oppbygging:

Emnet inneholder følgende sentrale fagområder:

  • Anatomi og fysiologi, med spesiell vekt på nervesystemet, bevegelsesapparatet og sanseapparatet.  
  • Aktuelle observasjoner: Fysisk tilstand, måling av blodsukker, blodtrykk og temperatur, observasjon av puls, respirasjon, huden, urin og avføring, oppkast/brekninger, vekt, pupiller/øyne, ansiktsuttrykk, verbale uttrykk og motorikk.
  • Årsaker til medfødte og/eller ervervede funksjonsnedsettelser og rehabilitering av disse: Cerebral parese, epilepsi
  • Sykdomslære med spesiell vekt på sykdommer hos vernepleiernes målgrupper
  • Hvordan kjønn som faktor påvirker symptomer og behandling av fysiske sykdommer
  • Kulturelle faktorer i synet på fysiske sykdommer og rehabilitering av disse
  • Generell farmakologi: Farmakokinetikk og farmakodynamikk.
  • Spesiell farmakologi i forhold til sentrale sykdommer/lidelser
  • Medikamenthåndtering
  • Medikamentregning
  • Førstehjelp
  • Jus med spesiell vekt på Lov om helsepersonell og Lov om pasientrettigheter
  • Praktiske ferdigheter i pleie og omsorg: Stell i seng, injeksjoner, sårstell, kateterisering av urinveiene og bruk av ernæringssonder.               
  • Mikrobiologi
  • Hygiene
  • Kartlegging, observasjon, behandling, dokumentasjon og rehabilitering i forhold til aktuelle sykdommer.

Organisering og læringsformer:

Emnet er organisert gjennom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening og veiledning i basisgrupper.
Vernepleierstudenter skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i en rekke pleie og omsorgsprosedyrer under tema helsefaglige emner. Undervisning og veiledning gis i de prosedyrer som studentene testes i. I emnet må alle avlegge ferdighetstest.

Aktuelle ferdigheter for trening og test:

  • Sengereiing
  • Observasjoner: Puls, blodtrykk, temperatur, måling av blodsukker og respirasjon
  • Sårbehandling
  • Injeksjoner
  • Førstehjelp
  • Kateterisering av urinveiene
  • Stell og bruk av ernæringssonde


Det er 7 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Studentene skriver en veiledningslogg i gruppe som leveres i Fronter innen en gitt frist.

PPS (praktiske prosedyrer i sykepleie) brukes som en aktiv del av undervisningen.

Praksis:

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

  • Deltakelse i basisgruppeveiledning
  • Innlevering av veiledningslogg
  • PBL - oppgave som skal løses i basisgruppe og legges fram muntlig og drøftes i seminar. Tilbakemelding gis muntlig i seminaret og skriftlig innen 1 uke etter avholdt seminar. Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent av seminarleder etter gitte kriterier.
  • Skriftlig prøve i medikamentregning med krav til 100 % rett besvarelse
  • Ferdighetstest innenfor pleie og omsorg. Alle studentene testes i en fedighet.Testen vurderes til godkjent/ikke godkjent etter gitte kriterier. Studentene kan bli testet i oppgaver som fremkommer under ”Ferdighetstrening” i Organisering, undervisnings- og læreformer.

Se også utfyllende bestemmelser angående ferdighetstrening, testing og vurdering.

Det er anledning til å ta den enkelte prøve/levere de skiftlige innleveringene totalt 3 ganger, en ordinær og to nye/utsatte prøver.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

 

3 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderes med karakteren A-F. Interne sensorer.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Referansegruppe
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 11.08.2011

615.1 Bi
Bielecki, T. & B. Børdahl (2008). Legemiddelhåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 978-82-05-37420-1
Kap. 1, 2, 3, 4 og 5 (110 sider)

155.937 Bø
Bøckmann, S. (2008). Utviklingshemning og sorg. Oslo: Cappelen Akademisk
ISBN 978-82-02-28377-3
Sider: 35-60 og 164-198 (61 sider)

616.8 Hj
Gjærum, B. & B. Ellertsen (2002). Hjerne og Atferd: utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspektiv... et skritt videre. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-30434-3; 978-82-05-30434-5
Kap. 9 (Epilepsi) og 10 (Cerebral parese) (39 sider)

616.07 Sy
Jacobsen, D. (2009). Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. (2.utg.) Oslo:
Gyldendal Akademisk. ISBN: 978-82-05-39041-6
Sider: 46-52, 65-74, 93-99, 109-116,
135-139, 146-150, 151-152, 179-181, 235-250, 265-271, 277, 291-298, 327-329, 359-361, 390-396, 397-399 (86 sider)

618.970231 Ge
Kirkevold, M., K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (red.) (2008). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-02-24659-4
Kap. 7, 19, 20, 22, 23, 25, 26, 27, 28, 31, 33, 34 og 35 (91 sider)

361.007 Ma
Martinsen, A.-K. (2003). Helsefagene i vernepleierutdanningen: en historisk, profesjonssosiologisk og empirisk analyse. Oslo: A-K. Martinsen. (20 sider) (deles ut)

344.04 Mo
Molven, O. (2009). Helse og jus. (6.utg.)
Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11 og 12, side 161- 195 (34 sider)

615.1 Le
Nordeng, H. & O. Spigset (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-32365-0
Sider: 47-102, 120-141, 169-187, 206-211,222-227, 231-237, 244-252, 297-302 (130 sider)

616.0252 No
Norsk grunnkurs i bruk av halvautomatisk hjertestarter/Norsk resuscitasjonsråd i samarbeid med Norsk Førstehjelpsråd. (2006) (5.rev.utg.) Stavanger: Åsmund S. Lærdal AS. ISBN 82-91823-58-8
(39 sider)

615.1 Ol
Olsen, L. A. (2011). Praktisk medikamentregning. (3. utg.) Oslo: Cappelen akademisk
ISBN 978-82-02-35017-8
Sider: 10-109, 135-170 (135 sider)

612 Me
Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. (2. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-34807-3
Sider: 104-145, 148-178, 216-224, 236-252, 268-278, 284-308, 356-376, 380-420, 438-449, 452-478
(228 sider)

610.7302 Sa
Sandvand, E. & G. Vabo (2007). Dokumentasjon i sykepleien: en basisbok i faglig og juridisk forsvarlig dokumentasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget ISBN 978-82-7634-729-6
Kap. 2, 4 og 5 (79 sider)

610.730699 St
Støvring, T & J. Støvring, (1998). Pasientobservasjon - en lærebok for sykepleiestudenter, Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget ISBN 82-7674-347-1
Sider: 29-151 (122 sider)

616.9041 Tj
Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. ISBN 978-82-450-0736-7
Sider: 22-41, 43-55, 75-93, 94-119, 132-135 (82 sider)

Sist endret av: studieseksjonen, 11.08.2011 08:58

HSVPL20209 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2011)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått alle eksamener i første studieår. 

Undervisningssemester:

3. semester (høst). 

 

Mål:

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

  • redegjøre for praksisstedets målsetting, primæroppgaver, juridiske, organisatoriske og administrative rammer.
  • kartlegge tjenestemottakerens ønsker, ressurser og behov
  • registrere sentrale fysiologiske tegn hos tjenestemottaker
  • forklare og utføre korrekte prosedyrer for daglig omsorg/stell, medikamenthåndtering og for øvrige aktuelle, instrumentelle ferdigheter.
  • vise gjennom praktiske handlinger og skriftlig arbeidskrav kunnskap om forebyggende helsetiltak og behandlende tiltak.
  • vise gjennom praktiske handlinger og skriftlig arbeidskrav innsikt i yrkesetiske og juridiske forhold (eks. brukermedvirkning, taushetsplikt, bluferdighet).
  • vise gjennom praktiske handlinger evne til å benytte relevante metoder og teknikker i rehabilitering
  • redegjøre for mulige konsekvenser av manglende rehabilitering.
  • utøve grunnleggende, livreddende førstehjelp
  • beskrive på forespørsel minst seks andre helse- og sosialfaglige yrkesgruppers fagfunksjon.
  • vise gjennom praktiske handlinger vilje og evne til tverrfaglig samarbeid.
  • redegjøre for mulige konsekvenser for tjenestemottaker ved manglende tverrfaglig samarbeid.
  • vurdere om egen yrkesutøvelse hjelper den enkelte tjenestemottaker til å leve et liv bestemt av egne beslutninger (eller i det minste) egen atferd.
  • dokumentere nødvendige opplysninger om tjenestemottakeren på en etisk og juridisk forsvarlig måte.

Innhold/oppbygging:

Emnet inneholder følgende fokusområder:

  • Praksisstedets målsetting, primæroppgaver, juridiske, organisatoriske og administrative rammer
  • Observasjoner: Kognitive funksjoner, fysiske funksjoner; temperatur, puls, blodtrykk, respirasjon, blodsukker, hudfarge, tørr/klam hud, sår, urin, avføring, oppkast/brekninger, vekt, ernæringsstatus, verbalt/nonverbalt uttrykk for smerte, feilstillinger i skjelett/ledd, verbale/nonverbale emosjonelle uttrykk
  • Praktiske prosedyrer: daglig stell/hjelp til personlig hygiene, av- og påkledning, måltider, sengeredning, innlegging -, stell og fjerning av permanent og intermitterende urinkateter, stell av ulike typer sår og bruk og stell av ernæringssonder
  • Medikamenthåndtering: Medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter, subcutane og intramuskulære injeksjoner, øyedråper, miksturer, plaster, salver, kremer, tabletter, vagitorer og suppositorier
  • Forebyggende helsearbeid: Tilrettelegging av fysisk og sosialt miljø, bruk av relevante hjelpemidler som for eksempel rullator, sengehest, heis, trykkavlastende hjelpemidler og toalettforhøyer, hygiene og kosthold
  • Rehabilitering: For eksempel fysisk opptrening etter skade og sykdom
  • Førstehjelp
  • Tverrfaglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog og andre
  • Yrkesetiske og juridiske prinsipper
  • Dokumentasjon

Organisering og læringsformer:

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring og deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, gjennom 8 veiledningstimer, skriftlig arbeid og deltakelse på høgskolens undervisningsdager. 

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.

Praksis:

8 ukers praksis med 30 timers arbeidsuke på praksisstedet, samt 2 obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Selvstudier kommer i tillegg til dette.

Arbeidskrav:

  1. Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder
  2. En oppgave basert på planlegging og gjennomføringen av et systematisk miljøtiltak. Oppgaven kan skrives i artikkelformat etter APA manualen og skal være på maks 4000 ord. Oppgaven leveres og vurderes etter gitte frister. Oppgaven må være vurdert til godkjent for at det skriftlige arbeidskravet skal godkjennes i sin helhet. Oppgaver som ikke blir godkjent, kan omarbeides to ganger. Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent, og studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt. Deler av oppgaven skal leveres på et tidligere tidspunkt i praksisperioden for en underveis tilbakemelding (formativ vurdering) fra skoleveileder, og vurderes til godkjent ved innlevering. Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent. Nærmere beskjeder om arbeidskravet gis i nettbasert læringsplattform. Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis. Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime på forespørsel fra student, og skriftlig tilbakemelding på oppgaven i nettbasert læringsplattform.  
  3. Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer vurderingsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.
  4. Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se: Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.
Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

Vurdering:

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

  1. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt.
  2. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie og forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1. desember 2005.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 11.08.2011

Vitenskapelige artikler eller fagartikler av relevans for det skriftlige arbeidskravet skal benyttes.

I tillegg:

Kapittel i bok
362.16 Hj
Alsvåg, H. (2008). Å føle seg hjemme - i egen bolig og på sykehjem? I: Hauge, S. & F.F. Jacobsen (red.): Hjem - eldre og hjemlighet. Oslo: Cappelen Damm AS (17 sider)

Kapittel i bok
362.16 Hj
Hauge, S. (2008). Identitet og kvardagsliv i sjukeheim. I: Hauge, S. & F.F. Jacobsen (red.): Hjem - eldre og hjemlighet. Oslo: Cappelen Damm AS (12 sider)

Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. FOR-2003-06-27 nr. 792.
www.lovdata.no (2 sider)

Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 fjerde ledd og § 1-3a, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. § 2-1a femte ledd, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 11 og § 16 annet ledd og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 25b. FOR-2008-04-03-320 www.lovdata.no (7 sider)

Artikkel i tidsskrift
Løkke, J.A. et al. (2010). Effekter av personalopplæring i ADL promting på et sykehjem. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, nr. 1 (10 sider)
http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=185

Artikkel i tidsskrift
Wannebo, W. (2009). Tablettknusing i sykehjem - en sikkerhetsrisiko for pasienten? Sykepleien Forskning, nr. 1, s. 8-15 (8 sider)
http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/eavissykepleienforskning?p_document_id=272409

Sist endret av: studieseksjonen, 11.08.2011 09:01

HSVPL20307 Miljøarbeid og rehabilitering i forhold til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser (Vår 2012)

Studiepoeng: 30
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått eksamen i emnet HSVPL20109 Kropp, sykdom, rehabilitering, livskvalitet.

Undervisningssemester:

4. semester (vår).

Mål:

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

  • redegjøre for hvordan ulike utviklingsforstyrrelser, funksjonsnedsettelser og psykologiske risiko- og stressfaktorer kan påvirke psykologisk tilstand/atferd
  • forklare hvordan rusmisbruk påvirker rusmisbrukeren og hans/hennes miljø
  • beskrive flere typer tiltak som har klinisk signifikante effekter
  • benytte psykologisk teori i belysning av case som inneholder både psykologiske og fysiologiske problemer
  • beskrive i arbeidskrav hvordan psykologisk teori henger sammen med praktiske tiltak.
  • kartlegge og gjennomføre tiltak tilpasset kliniske problemstillinger. Målsetting velges på grunnlag av  kartlegging og normative vurderinger. Tiltakene begrunnes ut fra hensiktsmessig teori. Studentene beskriver  planlegging, utførelse og evaluering av resultater i en skriftlig rapport
  • beskrive i arbeidskrav og/eller eksamen aktuelle opplegg/design som er egnet til å evaluere tiltak
  • forklare hvordan man ved kartlegging og velvillig tolkning kan anslå grad av autonomievne hos personer med kognitive funksjonsnedsettelser
  • forklare hvordan beslutninger om å øke eller (unntaksvis) begrense brukeres innflytelse over eget liv følger av et prinsipp som også bør gjelde for studenten selv
  • diskutere i seminar konsekvenser av ulike funksjonsnedsettelser i hverdagen
  • forklare ulike perspektiver for å forstå psykiske lidelser
  • vurdere om de juridiske premissene for anvendelse av tvang og makt gitt i Lov om sosiale tjenester kapittel 4A er til stede ut fra gitte caseopplysninger
  • forklare hvordan økologiske forhold påvirker mennesker
  • kartlegge nettverk ut fra opplysninger gitt i case og lage et nettverkskart
  • forstå betydningen av egen væremåte som profesjonell samarbeidspartner

Innhold/oppbygging:

Følgende temaer dekkes gjennom seminar, forelesning og ferdighetstrening:

  • Kjennetegn på, forekomst av og årsaker til funksjonsnedsettelser.
  • Sentrale utviklingsforstyrrelser og syndromer.
  • Sjeldne syndromer.
  • Ulike grader av utviklingshemming
  • Psykiske lidelser/sykdommer i et livsløpsperspektiv.
  • Lov om vergemål for umyndige, Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
  • Aktuelle politiske styringsdokumenter.
  • Rusmisbruk.
  • Barn av rusmisbrukere.
  • Omsorgssvikt, incest og overgrep.
  • Funksjonsnedsettelse og seksualitet.
  • Sorgreaksjoner.
  • Familiesamarbeid.
  • Verdsetting av sosial rolle.
  • Sentrale kartleggingsmetoder i miljøarbeid.
  • Funksjonelle forklaringer og intensjonelle forklaringer.
  • Opplæringsmetoder.
  • Tidligintervensjon.
  • Økologisk tilrettelegging.
  • Kapittel 4A i Lov om sosiale tjenester m.v.
  • Biologisk grunnlag for læring.
  • Økologiske og somatiske forhold som påvirker atferd.
  • Vurdering av tiltakets effekt.
  • Individuelle planer.
  • Paternalismeproblemer.
  • Veiledning.
  • Kommunikasjon og samhandling.
  • Nettverkskartlegging og utarbeiding av nettverkskart

Organisering og læringsformer:

Seminarer, forelesninger, ferdighetstrening, veiledning og selvstudier. I tillegg vil caseseminarer utgjøre en sentral del av arbeidsformen i emnet.  

Studentene skal i løpet av emnet arbeide med 8 caseoppgaver. Til hver av casene skal det leveres en oppgave på maks 2000 ord. Oppgavene leveres i Fronter til fastsatte datoer. Veiledning og feedback gis i caseseminarer.


Det er 12 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Studentene skriver en veiledningslogg i gruppe som leveres i Fronter innen en gitt frist.

Praksis:

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

Alle arbeidskrav må være godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav må omarbeides. Godkjent læringsmappe er gyldig ett semester. Øvrige arbeidskrav er gyldig i samme periode som studieplanen. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene kan omarbeides 1 gang.

Vurdering:

Muntlig individuell eksamen (ca. 40 minutter).
Ved muntlig eksamen taes det utgangspunkt i to av de innleverte caseoppgavene. Høgskolen velger oppgavene. De innleverte skriftlige oppgavene vurderes ikke. Det er den muntlige presentasjonen og prestasjonen som vurderes med bokstavkarakterer.

Det benyttes karakterskala A - F.
Intern og ekstern sensor.

Den muntlige eksamen skal dokumentere at studenten (a) har og kan anvende kunnskaper om problemområder som kjennetegner ulike klient-/brukergrupper som profesjonen arbeider med, og (b) kan redegjøre for og beskrive sentrale arbeidsmetoder/prosedyrer/tiltak som profesjonen anvender i forhold til disse gruppene, og (c) kan vurdere og begrunne hvordan man går fram i det systematiske arbeidet  for å utvikle og tilrettelegge tiltak, samt hvordan man arbeider direkte med den enkelte klient/bruker/tjenestemottaker 3 basert på (a) og (b).

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 13.01.2012.

Almvik. Arve og Borge. Lisbeth (red) 2006 "Psykisk helsearbeeid i nye sko"

Fagbokforlaget

362.3 Di
Aune K.E. og E. Saur (2007). Dialogiske perspektiver når vi er
forskjellige. Universitetsforlaget
Fra side 11- 83
Fra side 109 - 133
96 sider

Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward (2007). Applied Behavior Analysis. Second edition

Kap 1: Definition and Characteristics of Applied Behavior Analysis s. 2-22
Kap 2: Basic Concepts s. 24-45
Kap 6: Constructing and Interpreting Graphic Displays of Behavioral Data s. 126-156
Kap 7: Analyzing Behavior Change: Basic Assummptions and Strategies s. 158-174
Kap 8: Reversal and Alternating Treatment Designs s. 176-198
Kap 9: Multiple Baseline and Changing Criterion Designs s. 200-223
Kap 10: Planning and Evaluating Applied Behavior Analysis Research s. 225-253
Kap 11: Positive Reinforcement s. 255-289
Kap 12: Negative Reinforcement s. 291-302
Kap 13: Schedules of Reinforcement s. 304-323
Kap 16: Motivating Operations s. 374-389
Kap 18: Imitation s. 412-418
Kap 19: Shaping s. 421-432
Kap 20: Chaining s. 434-452
Kap 21: Extinction s. 456-467
Kap 22: Differential Reinforcement s. 469-484
Kap 23: Antecedent Interventions s. 486-496
Kap 24: Functional Behavioral Assessment s. 500-523

333 sider

361.322 De
DeJong P. & I. K. Berg (2002). Løsningsskapende samtaler.
Gyldendal akademisk
Kap1: Fra problemløsning til løsningsskaping
Kap 2: Løsningsskaping: De grunnleggende ferdighetene
Kap 3: Kunsten å ikke vite
Kap 4: Å komme i gang: Hvordan ha oppmerksomheten på klientens ønske
Kap 5: Å utdype klientens ønske: Mirakelspørsmålet
Kap 6: Å utforske unntakene: Å bygge videre på klientens sterke sider og vellykkede forsøk
Kap 7: Å formulere tilbakemeldinger til klientene
Kap 8: Senere klientsamtaler: å oppdage, utvide og måle klienters framgang
179 sider

616.89142 An
Eikeseth, S. & F. Svartdal (red.) (2010). Anvendt atferdsanalyse: teori og praksis, 2. utgave
Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-30181-6.
Kap. 3: Motivasjon s. 60-74
Kap. 6: Nevrobiologi og læring s. 139-157
Kap. 9: Valg av atferdsanalyse og måter og bruke den på s. 207-219 Kap. 11: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder og hyperkinetisk forstyrrelse Kap. 13: Trening av sosial kompetanse s. 294-314
Kap. 16: Anvendelse av atferdsmedisin ved kronisk sykdom s. 355-376 85 sider

362.3 Ek
Eknes, J & Løkke, J. A. (red.)(2009). Utviklingshemming og habilitering. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 5: Seksualitet – opplæring og veiledning s. 66-73
Kap. 9: Håvard Grøttland: Utviklingshemming og syn - en tilnærming i habiliteringsarbeidet i forståelse av ulike funksjoners og faktorers betydning for kommunikasjon og samspill s. 102-109
Kap. 14: Gunnar Salthe: Negativ frihet og evne til selvbestemmelse s. 153-160 Kap. 17: Avtalestyring s. 203-211
Kap. 21: Jim Åge Nøttestad og Erik Søndenaa: Utagering - utfordrende atferd s. 233-244
Kap. 22: Jon A. Løkke og Gunn E. H. Løkke: Selvskading hos mennesker med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming s. 245-253
32 sider

616.8982 Gi
Gillberg, C. & T. Peeters (2003). Autism : medicinska och pedagogiska aspekter, 131 s. Stockholm : Cura ISBN 91-89091-25-6. (58 sider)
Kap. 1: Autism som ett hyperrealistisk syndrom s. 10-14
Kap. 2: Autism som en störning i utvecklingen s. 17-35
Kap. 3: Medicinsk diagnostikk för autism och störningar innom autismspektrumet s. 36-50
Kap. 4: De biologiske grunderna för autism s. 51-57
Kap. 5: Pedagogikk och vägledning för människor med autism s. 58-65 58 sider

616.8982 Gi
Gillberg, C. (1998). Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom: normale, geniale, nerder?, 162 s. Oslo: Ad notam Gyldendal ISBN 82-417-0941-2)
Kap. 1: Innledning s. 13-17 (4 sider)
Kap. 2: Definisjoner s. 18-31 (14 sider)
Kap. 6: Andre problemer s. 72-76 (5 sider)
Kap. 7: Sterke sider s. 77-81 (5 sider)
Kap. 8: Bakgrunnsfaktorer s. 82-87 (5 sider)
33 sider

Artikkel i tidsskrift
Gitlesen, J. P. (2003). Små barn med Downs syndrom: kjennetegn, opplæring, og praktiske erfaringer.
I: Diskriminanten, vol. 30, nr. 4, s. 21-41 www.atferd.no/nta/artikler.html 20 sider

616.8 Hj
Gjærum, B. & B. Ellertsen (red.) (2002). Hjerne og atferd: utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspektiv - et skritt videre, 659 s. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 82-05-30434-3.
Kap. 7: Psykisk utviklingshemning - mental retardasjon s. 209-246
Kap. 11: Det føtale alkohol syndrom - FAS s. 333-347
Kap. 12: Hodeskader s. 351-375 75 sider

362.2918 Be
Helsedepartementet (2004). Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere: perspektiver og strategier, 56 s. Oslo: Helsedepartementet. s. 9-47 (Strateginotat)
www.regjeringen.no 38 sider

362.3 Ho
Holden, B. (2008). Psykiske lidelser og utviklingshemming: atferdsanalytisk forståelse og behandling. s. 56-254. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 9788205384798. 198 sider

Horgen, T. 2006 Det nære språket språkmiljø for mennesker med
multifunksjonshemming, 167 s. Oslo: Universitetsforlaget
ISBN-82-15-00920-4 (86 sider)
Del 1 Menneskene, utfordringer og forståelse s. 11 - 37
Del 2 Utvidende perspektiv - nyttige i møtet med de største hindringene s. 39 – 100 87 sider

616.89142 Ho
Horne, H. & B. Øyen (2006). Målrettet miljøarbeid: del 2 : opplæringsteknikker.
(2. utg.) Oslo: G.R.D. forlag
Kap. 3: Tegnøkonomi s. 37-48
Kap. 4: Å etablere ny atferd s. 50-67
Kap. 5: Etablering av stimuluskontroll og opprettholdelse av atferd s. 69-80 39 sider

Artikkel i tidsskrift:

Karlsen, A.(2002) Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt

atferdsanalyse. I: Diskriminanten, vol 29, nr 3, s 3-11

8 sider

362.76 Kv
Kvello, Ø (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo
Preludium: Et skarpere blikk og en styrket handlekraft s. 11-16
Kap. 2: Omsorgskvalitet s. 35-52
Kap. 3: Diagnostisering og predikering s. 53-62
Kap. 7: Familier som omsorgsbase for barn og unge s. 165-196
Kap. 8: Foreldre med psykiske lidelser s. 197-245
Kap. 9: Rusmiddelmisbruk hos foreldre s. 246-255 120 sider

Artikkel i tidsskrift
Lindsley, O. (1992). Precision teaching: discoveries and effects
I: Journal of Applied Behavior Analysis, vol. 25, nr. 1, s. 51-57.
Tilgjengelig i fulltekst i AtoZ på bibliotekets hjemmeside 6 sider

Artikkel i tidsskrift
Løkke, G. & J. A. Løkke (2006). Etablering av ballettdans ved hjelp av Presisjonsopplæring (Precision Teaching). I: Norsk Tidsskrift for atferdsanalyse, vol. 33, nr. 3, s. 111-118
www.atferd.no/nta/artikler.html 7 sider

616.89 Pe
Løkke, J. A. B. Karlsson & S. Haugsgjerd (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle, 374 s. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-29914-5.
Kap. 1: Å arbeide med psykisk helse - En introduksjon s. 13-34
Kap. 3: Det psykiatriske perspektivet s. 66-134
Kap. 5: Det psykodynamiske perspektivet s. 182-238
Kap. 9: Evidens eller empirisk støttede terapiformer i klinisk psykisk helsearbeid s. 353-373 165 sider

Løkken, Gunvor, Frode Søbstad (2006). Observasjon og intervju i barnehagen.

Universitetsforlaget

Kap. 4 Videoobservasjon s. 66 – 77

11 sider

371.928 Lø
Løvaas, O.I. (2003). Opplæring av mennesker med forsinket utvikling: grunnleggende prinsipper. Gyldendal akademisk.
Kap. 6: Selvstimulerende atferd s. 55-59
Kap. 8: Oppmerksomhetsproblemer s. 69-71
Kap.10 Oppsummering av grunnleggende trinn i opplæringen, s 89-98
Kap.13 Ikke-verbal imitasjon, s 115 - 134
Kap.14 Innføring I språkprogrammer, s 135-139
Kap.15 Tidlig reseptivt språk, s 141- 150
Kap.16 Diskriminasjonslæring, s 153 - 166
Kap.17 Reseptiv identifikasjon av objekter, s 167 - 173
Kap.18 Reseptiv identifikasjon av handlinger, 175 - 179
Kap.19 Tidlige lekeferdigheter, s 181 - 192
Kap.21 Selvhjelpsferdigheter, s 211 – 225

Kap.26 Tidlig gramatikk: jeg vil ha,jeg ser,jeg har s. 279-285.

Kap.30 PECS: Kommunikasjonsstrategier for visuelt sterke barn, s 361-375
Kap.33 Innsamling av data, s 385 - 395
Kap.35 Hvordan tilrettelegge for tidligintervensjon i Norge, s 409-416¨

132 sider

371.4 Pe
Pettersen, R. C. & J. A. Løkke (2004). Veiledning i praksis: grunnleggende ferdigheter, 278 s. Oslo: Universitetsforl. ISBN 82-15-00494-6. DEL 2: PRAKTISKE VEILEDNINGSFERDIGHETER
Kap. 7: Praktiske arbeidsmodeller og veiledningens indre struktur s. 143-149
Kap. 8: Veiledning og kommunikasjon s. 153-161
Kap. 9: Veiledningstimen begynner s. 163-176
Kap. 10: Å forstå den veilededes perspektiv s. 178-184
Kap. 11: Begrunnelser, forslag og råd s. 187-196
Kap. 12: Veiledningens alfa og omega s. 198-209
Kap. 13: Løsningsfokuserte veiledningsstrategier s. 214-227
73 sider

616.8589 Rø
Rønhovde, L. I. (2004). Kan de ikke bare ta seg sammen: om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom, 308 s. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-32992-3.
Kap. 2: Diagnostisering og diagnosekriterier s. 44-52
Kap. 3: Fra småbarnsalder til ung voksen: kjennetegn på ADHD og Tourette syndrom s. 65-83
Kap. 6: Medikamentell behandling s. 154-165
Kap. 9: Kan de ikke bare ta seg sammen? : atferdsvansker og konfliktløsning s. 243-267
90 sider

Artikkel i tidsskrift
Salthe, G. (2004). Frihet og ansvar for personer med mentale handikap.
I: SOR rapport, vol. 50, nr. 4, s. 38-53.
www.sor-nett.no 15 sider

Artikkel i tidsskrift
Salthe, G. (2004). Personer med mentale handikap: deltakere og objekter: del 1.
I: SOR rapport, vol. 50, nr. 2, s. 17-25.
www.sor-nett.no 8 sider

Artikkel i tidsskrift
Salthe, G. (2004). Personer med mentale handikap: deltakere og objekter: del 2.
I: SOR rapport, vol. 50, nr. 3, s. 25-33.
www.sor-nett.no 8 sider

616.8914 Se
Seikkula, J. & T. E. Arnkil (2007). Nettverksdialoger. Universitetsforlaget. 168 sider

371.914 Te
von Tetzchner, S. & H. Martinsen (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon: en innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker, (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-30444-0.
Kap. 1: Alternativ og supplerende kommunikasjon s. 7-33
Kap. 2: Kommunikasjonshjelpemidler s. 35-64 55 sider

Artikkel i tidsskrift
Øyen, B. (2002). Tidlig intervensjon og høydosetiltak for barn med store hjerneskader.
I: Diskriminanten, vol. 29, nr. 1, s. 35-45
http://www.atferd.no/nta/artikler.html. 10 sider

Lover
Lov om sosiale tjenester mv (Sosialtjenesteloven). .
Kap. 6: Særlige tiltak overfor rusmisbrukere
www.lovdata.no

346.0138 Lo
Lov om sosiale tjenester kapittel 4A: rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (2004). , 91 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IS 10/2004)
ISBN 82-8081-049-8
www.helsedirektoratet.no

Lov om psykisk helsevern:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19990702-062.html&emne=lov*%20om*%20psykisk*%20helse*&&

Sist endret av: Frode Willy Skogmann, 13.01.2012 09:06

årstrinn 3

HSABSV30111 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2012)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningssted: Fredrikstad
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Tema A - Kunnskapsbasert praksis
Obligatorisk emne i bachelorstudiet i

  • arbeids- og velferdsfag
  • barnevern 
  • sosialt arbeid 
  • vernepleie (heltid og deltid).

Tema B - Forskningsmetode
Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning og med tverrfaglige grupper (bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, bioingeniørfag, barnevern, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått alle eksamener i andre studieår.

Undervisningssemester:

5. semester (første halvdel).

Læringsutbytte:

Emnet er inndelt i Tema A og Tema B.

Tema A - Kunnskapsbasert praksis
Etter avsluttet emne skal studentene være i stand til å:

  1. Anvende teori om kunnskapsbasert praksis
  2. Kritisk vurdere profesjonenes samfunnsmessige rolle, funksjon og mandat
  3. Analysere faktorer som hemmer og fremmer sosial integrasjon og inkludering av marginaliserte grupper med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis
  4. Redegjøre for de mest sentrale internasjonale organisasjonene og deres betydning for arbeidet med helse- og sosialsektorens målgrupper
  5. Analysere og diskutere hvordan organisasjonsvariabler påvirker arbeid i hjem og institusjoner
  6. Forklare og vurdere hvordan samfunnsøkonomi, demografi, sosiokulturelle forhold og folkehelse påvirker organisering av tjenestetilbud og kunnskapsbasert praksis
  7. Drøfte hvordan politiske styringssignaler, lovverk, organisering, planlegging og finansiering påvirker direkte tjenesteyting og muligheter til å utøve kunnskapsbasert praksis

Tema B - Forskningsmetode 
Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

  1. Gjøre rede for vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
  2. Gjøre rede for sine handlinger overfor brukerne, andre yrkesutøvere og arbeidsgivere på en faglig, forsvarlig måte
  3. Gjennomføre og dokumentere et prosjektarbeid
  4. Identifisere etiske dilemmaer som en står overfor i forbindelse med å utføre og dokumentere et prosjektarbeid

Innhold/oppbygging:

Tema A:

  1. Innhenting, vurdering og anvendelse av brukererfaringer og brukerkunnskap, forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap.
  2. Anvende kunnskapsbasert praksis som metodisk tilnærming i analysen
  3. Profesjonenes ansvar for å gjenkjenne diskriminerende praksis på samfunnsnivå, tjenestenivå og individnivå.
  4. Sentrale internasjonale konvensjoner, avtaler, samarbeid etc.
  5. Organisasjonssosiologi. Institusjonsarbeid.
  6. Samfunnsforhold og samfunnsendringers betydning for organisering av tjenester og kunnskapsbasert praksis
  7. Rammebetingelser for kunnskapsbasert praksis

Tema B:

  1. Forskningsprosessen
  2. Vitenskapsteori
  3. Forskning i et etisk perspektiv
  4. Design og validitet, datainnsamling, bearbeide data, litteratursøk.

Organisering og læringsformer:

Tema A - Kunnskapsbasert praksis
I dette temaet er undervisningen organisert som felles undervisning for bachelorstudentene i barnevern, vernepleie, sosialt arbeid og arbeids- og velferdsfag. Undervisningen vil bli gitt i seminarer og forelesninger og arbeid i mindre grupper som forutsetter aktiv deltakelse fra studentene.

Tema B - Forskningsmetode
I dette temaet holdes undervisningen som felles undervisning for bachelorstudenter i sosialt arbeid, vernepleie, barnevern, arbeids- og velferdsfag, sykepleie og bioingeniør. Arbeidsformene består av egenstudier, arbeid i basisgruppe, seminarer, veiledning og forelesninger. I tillegg skal studentene gjennomføre prosjektarbeid basert på egne innsamlede data og holde framlegg i seminargruppe.

Praksis:

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav:

Tema A - Kunnskapsbasert praksis:

  • En oppgave i gruppe med presentasjon og tilbakemelding fra opponentgruppe og seminarledere i seminar.
  • En individuell skriftlig oppgave på inntil 2000 ord. Oppgaven vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravet kan omarbeides en gang.
  • 2 timer veiledning.
  • Deltakelse i obligatorisk undervisning.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Tema B - Forskningsmetode: 

  • Gjennomføring av prosjektarbeid basert på egne innsamlede data som legges fram i seminargruppe. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
  • Fagartikkel på maks 2000 ord. Artikkelen kan omarbeides 1 gang.
  • Deltakelse i obligatorisk undervisning.
  • Manglende deltakelse i obligatorisk undervisning medfører innlevering av individuell fagartikkel på maks 2000 ord.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

5 timer individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen tillatte hjelpemidler.
Vurderes med bokstavkarakterer (A-F). Interne sensorer.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Referansegruppe
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur:

Litteraturlisten er oppdatert 19.06.2012

Tema A:

362.16 Ga
Garsjø, O. (2008). Institusjonssosiologi: Perspektiver på helse- og omsorgsinstitusjoner
2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-38620-4 (235 sider)

361.65 Ma
Kapittel i bok
Hatland, A. (2003). Skjønn i gammel og ny sosialpolitikk.
I: Benum, E. et al. (red.) Den mangfoldige velferden. S. 227-237. (11 sider)

361.6 Ha
Haug, E. & K. M. Paulsen (2006). Mellom fag, forvaltning og politikk i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-15-00919-0.
Innledning + kapittel 1- 3 (72 sider)

658.4 Ir
Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon: å arbeide som profesjonsutdannet, 237. Bergen Fagbokforlaget 978-82-450-0528-8 224 s
Del 1: Å lede seg selv s. 13 - 90
Del 3: Å arbeide i en organisert virksomhet s. 149 - 221 (149 sider)

339 Ly
Lysestøl, P. M. og E. A. Meland (2003). Velferdsstatens økonomi. Innføring i samfunnsøkonomi for helse- og sosialfag-studenter. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN 978-82-15-00293-4. Hele boken (246 sider)

610.73072 No
Nortvedt, M. W. m.fl. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. ISBN 978-82-7269-120-1 (199 sider)

338.6 Ra
Ramsdal, H. & E, J. Skorstad (2004). Privatisering fra innsiden, om sammensmeltning av offentlig og privat organisering. Fagbokforlaget. Bergen.
Kap. 1: Mot et nytt arbeidsliv s. 13 - 29
Kap. 2: Modernisering av offentlig sektor s. 31 - 44
Kap. 7: Kommunene fra komplekse samfunnsinstitusjoner til tjenesteytende miniorganisasjoner s. 119 - 140 (50 sider)

361.65 Rø
Rønning, R. & L. J. Solheim (1998). Hjelp på egne premisser? om brukermedvirkning i velferdssektoren, 181 s. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-12710-9. (79 sider)
Kap. 5: Hjelpeapparatet som et trehodet troll s. 94-123
Kap. 6: Brukermedvirkning som politisk krav s. 124-149
Kap. 7: Brukeren i sentrum s. 150-167
Kap. 8: Vil vi ha brukermedvirkning? s. 168-173

361.32 So
Solheim, L. J. & B. Øvrelid (2001). Samhandling i velferdsyrke, 247 s. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 82-7674-445-1. (48 sider)
Kap. 6: Klienten: aktør eller produkt? s. 107-129
Kap. 7: Makt og medverknad s. 131-155

Stortingsmelding nr. 12 (2011–2012). Stat og kommune – styring og samspel. Det kongelige kommunal- og regionaldepartement. 111 sider www. regjeringen.no

Artikkel i tidsskrift:
Ørstavik, Sunniva (2008). Tid for endring i kunnskap, makt og kultur. Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 2, s. 112-119 (7sider)

Pensum totalt: 1180 sider

Tema B:

300.72 Ja
Jacobsen, D.I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser?: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, (2. utg).. Kristiansand: Høyskoleforlaget
ISBN 82-7634-663-4 (400 sider)

Aktuelle lover
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).
www.lovdata.no

Sist endret av: studieseksjonen, 19.06.2012 22:06

HSVPL30211 Psykisk helsearbeid, kommunikasjon og saksbehandling (Høst 2012)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne for bachelor i vernepleie.

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått alle eksamener i andre studieår.

Undervisningssemester:

5. semester.

Læringsutbytte:

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

    1. Gjennomføre saksbehandling i forhold til enkeltvedtak på tjenester.
    2. Gjennomføre saksbehandling i forhold til enkeltvedtak ved bruk av tvang og makt
    3. Identifisere og drøfte faglige dilemmaer vernepleieren står overfor som miljøarbeider og saksbehandler
    4. Identifisere forhold ved samfunnet som kan påvirke utviklingen av psykososiale vansker, psykiske problemer og lidelser
    5. Analysere grunnleggende livsbetingelser og å kunne iverksette tiltak for å fremme og videreutvikle evnen til å mestre livskriser og psykososiale belastninger
    6. Beskrive hvordan nasjonale føringer får betydning for forebyggende og behandlende tiltak for mennesker med psykiske lidelser
    7. Analysere og koordinere helhetlige tjenestetilbud til enkeltpersoner og grupper
    8. Beskrive vernepleierens kompetanseområder og drøfte hvordan disse får konsekvenser for den profesjonelle yrkesutøvelsen

      Innhold/oppbygging:

        1. Saksbehandlingsregler; forvaltningsloven, helsepersonell-loven, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven  
        2. Generelle saksbehandlingsregler og spesielle saksbehandlingsregler ved bruk av tvang og makt; forvaltningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
        3. Profesjonelt skjønn og etisk refleksjon
        4. Økologisk modell, risikofaktorer
        5. Hele livsløpet generelt
        6. Samhandlingsreformen, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, psykisk helsevernloven, helsepersonell-loven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven
        7. Rolleforståelse, kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling og brukermedvirkning
        8. Personlig kompetanse, kommunikasjonskompetanse, faglig kompetanse, endringskompetanse, juridisk kompetanse og etisk kompetanse

          Organisering og læringsformer:

          Undervisningen vil foregå gjennom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening og arbeid i små grupper på 3 – 4 personer i hver gruppe. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene.

          Praksis:

          Det er ingen praksis i emnet.

          Arbeidskrav:

          1. En gruppeoppgave som presenteres og vurderes som test i ferdighetstrening. Presentasjonen er knyttet til saksbehandling i forhold til enkeltvedtak på tjenester. Test i ferdighetstrening vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det gis en mulighet for omarbeiding.
          2. En gruppeoppgave er knyttet til saksbehandling ved bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemming. Oppgaven presenteres og vurderes som test i ferdighetstrening. Test i ferdighetstrening vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlig vedtak leveres og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det gis en mulighet for omarbeiding.
          3. Deltakelse i obligatorisk undervisning.

           Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen i emnet.

          Se også Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie.
          Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

          Vurdering:

          Gruppeoppgave som hjemmeeksamen over 3 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord. Det benyttes karakterregel A-F, og karakteren gis for hele gruppen.

          Ved klage på karaktersetting der det gis èn felles karakter, må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under på klagen. Resultatet av klagebehandlingen gjelder for samtlige i gruppen.

          Høgskolen setter sammen gruppene til eksamen. Hver gruppe består av 2-3 studenter. Interne sensorer.

          Evaluering av emnet:

          Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

          - Skriftlig sluttevaluering
          - Referansegruppe

          Litteratur:

          Litteraturlisten er oppdatert 19.06.2012

          361.32 As
          Askeland, G. A. & O. Molven (2010). Dokument i klientarbeid: journaler, sosialrapporter og saksframstilling i sosialt arbeid. 6. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: 978-82-05-39891-7 (227 sider)

          353.5 Na
          Andreassen, T. A. og K. Fossestøl (red.)(2011): NAV ved et veiskille: Organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo. Gyldendal akademisk. ISBN: 978-82-05-39880 (88 sider)
          Kap. 1: Organisasjonsendring som velferdsreform s. 13 – s. 27
          Kap. 2: Bredspektret og brukerrettet bistand – endrer NAV-reformen arbeidsformen? s. 28 – 53
          Kap. 3: Funksjonshemmede - usynlige i NAV? S. 55 – 84
          Kap. 6: Kvalifiseringsprogrammet – sosialklientens vei til arbeidslivet s.127 – 147

          362.10425 Fa
          Hansen, H. (red.), K. Humerfelt, A. Kjellevold, A. Norheim & R. Sommerseth et. al. (2010). Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget ISBN: 978-82-450-0866-1 (94 sider)
          Kap. 1: Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid (s. 21-50)
          Kap. 2: Pårørendeinvolvering i helsetjenesten – rettsanvendelsesskjønn og faglig skjønn (s. 51-78)
          Kap. 3: Et faglig rom for skjønn. (s. 79-99)
          Kap. 5: Et faglig skjønn forutsetter anerkjennelse av brukerne (s. 131-149)

          361.6 Ha
          Haug, E. & K, M. Paulsen (2007): Mellom fag, forvaltning og politikk, En problembasert introduksjon for studenter. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-00919-3.(64 sider)
          Kap. 4: Arbeid med kvalitet i helse- og sosialtjenester (s. 84-104)
          Kap. 5: Saksbehandling (s. 105-149)

          362.10685 Hv
          Hvordan holde orden i eget hus: internkontroll i Sosial- og helsetjenesten (2004)
          34 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet ISBN 82-8081-043-9 (IS-1183)
          http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/internkontroll-i-sosial--og-helsetjenesten/Sider/default.aspx

          362.10685 Og
          -og bedre skal det bli! : nasjonal strategi for kvalitetsforbedring I Sosial- og helsetjenesten (2005) 49 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet 978-82-8081-072-4 (IS-1162)
          http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-strategi-for-kvalitetsforbedring-i-sosial--og-helsetjenesten-og-bedre-skal-det-bli-2005-2015/Sider/default.aspx

          362.10685 Og
          Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? Og bedre skal det bli! Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten (2007) 56 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet ISBN 978-82-8081-096-0 (IS-1162)
          http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-kommer-vi-fra-visjoner-til-handling-og-bedre-skal-det-bli-/Sider/default.aspx

          ..og bedre skal det bli, ved å involvere brukerne og gi dem innflytelse (2008). "Metode for kvalitetsforbedring" 68 s. Oslo: Kunnskapssenteret.
          http://www.ogbedreskaldetbli.no/237/Brukermedvirkning_mindre_fil.pdf

          344.03 Kj
          Kjønstad, A. & A. Syse (2005). Velferdsrett I, 521 s. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk
          ISBN 82-05-34225-3. (86 sider)
          Kap. 5.4: Rett til nødvendige spesialisthelsetjenester s. 202-222
          Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 379-392, 428-477

          344.03Kj
          Kjønstad, A. & A. Syse (2008). Velferdsrett II: de sosiale tjenestene, 383 s. (2. utg.).
          Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-30592-7. (149 sider)
          Kap. 2: Forvaltningslovens bestemmelser, særlig om saksbehandlingen i første instans. s. 61-95
          Kap. 3: Klage over tildelingsvedtak etter tjenestelovgivningen s. 99-119
          Kap. 4: Taushetsplikt s. 139 – 179
          Kap. 7: samtykkekompetanse, integritetsvern og tvangsbruk s. 267-305

          361.2 So
          Helsetilsynet (2008) Avlastning og støttekontakt - tjenester med betydning for et bedre liv!
          Rapport fra Helsetilsynet 4/2008
          http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2008/helsetilsynetrapport4_2008.pdf

          362.16 Om
          Sosial- og helsedepartementet (1997) Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B www.regjeringen.no

          344.03 So
          Sosial- og helsedepartementet (1998). Tilleggsrundskriv til Rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester m v: Omsorgslønn, 13 s. (Rundskriv I-42/98) www.regjeringen.no

          362.10685 Kv
          Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, 42 s. Oslo. En veileder.
          (IS-1201) ISBN 82-8081-054-4
          http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kvalitet-i-pleie-og-omsorgstjenesten/Sider/default.aspx

          362.483 So
          Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet.
          (Rundskriv I-20/2000) www.regjeringen.no

          616.89075 Ic
          Statens helsetilsyn.(1999). ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Akademisk. s.40-128 og 25-37. (100 sider)

          Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet (150 sider)
          www.regjeringen.no

          649.1 We
          Webster-Stratton,C. (2007). De utrolige årene. En foreldreveileder. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN: 978-82-05-37060-9 (104 sider) Kapitlene 1,2,3,4,5,7,8,9 og 10.

          Totalt: 1256 sider

          Lover, forskrifter og rundskriv

          Kommuneloven
          Offentlighetsloven
          Ombudsmannsloven
          Plan- og bygningsloven
          Forvaltningsloven
          Pasient- og brukerrettighetsloven
          Helsepersonelloven
          Helse- og omsorgstjenesteloven
          Lov om psykisk helsevern
          Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
          Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen
          www.lovdata.no

           

           

          Sist endret av: studieseksjonen, 19.06.2012 22:09

          HSBSV30411 Bacheloroppgave: Faglig fordypning (Vår 2013)

          Studiepoeng: 15
          Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
          Undervisningsspråk: Norsk

          Emnets kategorisering:

          Obligatorisk emne for bachelorstudiet i

          • barnevern
          • sosialt arbeid 
          • vernepleie (heltid og deltid)

          Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

          Bestått alle eksamener i andre studieår (tredje studieår, deltid).

          Undervisningssemester:

          6. semester for bachelorstudiene heltid og 8. semester for bachelorstudiet deltid (vår).

          Læringsutbytte:

          Etter avsluttet emne skal studentene være i stand til å:

          • Drøfte og fordype seg i et faglig tema
          • Planlegge, gjennomføre og dokumentere et faglig arbeid
          • Anvende metoder for innhenting og bearbeiding av data
          • Anvende kunnskap og erfaring om forskningsetikk og personopplysninger
          • Framstille faglig arbeid/problemstillinger skriftlig og systematisk
          • Anvende faglig samarbeid og kommunikasjon i gruppe

          Innhold/oppbygging:

          • Faglig fordypning innenfor et valgfritt tema.
          • Lage og følge en arbeidsplan. Godkjenning av praksisveileder og skoleveieleder
          • Gruppeveiledning, godkjenning av grunnlag for datainnsamling
          • Samtykke, personopplysninger, taushetsplikt, anonymisering, generelle etiske avveininger
          • Systematisere og analysere data i forhold til aktuell teori. Drøfte egne funn.
          • Samarbeid i gruppe, ansvar for felles arbeidsoppgaver

          Organisering og læringsformer:

          I dette emnet brukes tiden til arbeid med bacheloroppgaven, og studentene disponerer tiden til dette.  Forberedelsene til arbeid med bacheloroppgaven starter allerede tidlig i 5. semester, med å sette sammen grupper. Det skal være 3-4 studenter i hver gruppe og studentenes egne forslag til gruppesammensetning og tema for bacheloroppgaven må leveres innen 15. november til praksiskoordinator. Høgskolen forbeholder seg retten til å endre på grupper eller sette sammen grupper hvis studentene ikke kommer til enighet eller hvis det er grupper med mindre/flere enn 3 studenter. Høgskolen velger skoleveileder senest 15. januar. Det er et krav at studenten har gjennomført en praksisperiode innenfor det samme temaområdet tidligere i studiet. Det vil si at studentene må velge et tema for bacheloroppgaven som samsvarer med et temaområde fra en av studentenes tre første praksisperioder. Bacheloroppgaven skal være relatert til problemstillinger fra praksisfeltet. Teoretiske oppgaver som for eksempel litteraturstudier vil ikke bli godkjent.

          Veiledet praksis, veiledning gis fra praksisveileder og inntil 5 timer veiledning på oppgaven/fagartikkelen av skoleveileder.

          Selvvalgt pensum skal være godkjent senest tre uker før innlevering av bacheloroppgaven/fagartikkelen. Godkjennes av skoleveileder.

          Tittelen på oppgaven skal være på norsk og engelsk.

          Praksis:

          I forbindelse med bacheloroppgaven/dette emnet, er studentene tilknyttet et praksissted i 8 uker og er til stede etter avtale/behov. Studentene får veiledning i gruppe av praksisveileder.  Praksisbesøk og halvtidsevaluering gjennomføres på vanlig måte.

          Studentene lager en arbeidsplan/framdriftsplan for perioden. En uke er forberedelse til praksis.

          Arbeidskrav:

          • Gjennomført minimum 5 timer veiledning med praksisveileder
          • Gjennomført praksisbesøk med halvtidsevaluering
          • Godkjent praksisevaluering
          • Godkjent framdriftsplan for praksisperioden
          • Dokumentert deltakelse i gruppearbeidet i henhold til arbeidsplan/framdriftsplan

          Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

          Vurdering:

          Bacheloroppgave/fagartikkel (maks 10500 ord) med individuell muntlig høring. Den skriftlige delen må vurderes til E eller bedre for at studentene kan gå opp til muntlig høring. Muntlig høring har en varighet på ca. 40 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor.

          Karakter på eksamen framkommer ved at karakter på skriftlig del justeres i henhold til studentens prestasjon i forhold til kommisjonens spørsmål til oppgave/fagartikkel og 600 sider selvvalgt pensum knyttet til denne. Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studentene skriver oppgaven/fagartikkelen. Studenter som får karakteren F, har anledning til å omarbeide oppgaven/fagartikkelen. Omarbeidet oppgave/artikkel leveres innen 1. november i høstsemesteret. Neste frist for innlevering av omarbeidet oppgave/fagartikkel er neste ordinære eksamen.

          Evaluering av emnet:

          Ingen evaluering.

          Litteratur:

          600 sider selvvalgt pensum knyttet direkte til bacheloroppgaven, hvorav minimum 50 sider vitenskapelige artikler.

          Sist endret av: studieseksjonen, 03.06.2012 09:42

          HSVPL30207 Praksis 3: Miljøarbeid (Vår 2013)

          Studiepoeng: 15
          Ansvarlig avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag
          Undervisningsspråk: Norsk

          Emnets kategorisering:

          Obligatorisk emne for bachelor i vernepleie, heltid.

          Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

          Bestått alle eksamener i andre studieår.

          Undervisningssemester:

          Bachelorstudiet i vernepleie, heltid: 6. semester (vår).

          Læringsutbytte:

          Etter at studentene har gjennomført emnet skal de være i stand til å:

          • Redegjøre skriftlig i notat for rammebetingelser som styrer individuelt rehabiliteringsarbeid på praksisstedet, samt gjennomføre en litteraturgjennomgang av aktuell litteratur og artikler.
          • Gjennomføre i praksis og dokumentere i skriftlig notat praktisk gjennomføring av minst 2 kartleggingsmetoder og begrunne metodevalg og redegjøre for begrensninger ved metodene.
          • Skrive ett arbeidsmål basert på analyse av kartleggingsdata og normative vurderinger formulert med atferdsverb, betingelser og kriterier somresultat av analyse av data.
          • Gjennomføre i praksis og beskrive i notat oppsett, gjennomføring og evaluering av et rehabiliteringstiltak i tråd med vernepleierens arbeidsmodell.
          • Anvende tilegnet kunnskap om forvaltning og saksbehandling.
          • Beskrive på forespørsel minst seks andre helse- og sosialfaglige yrkesgruppers fagfunksjon.
          • Vise gjennom praktiske handlinger vilje og evne til tverrfaglig samarbeid.
          • Redegjøre for mulige konsekvenser for tjenestemottaker ved manglende tverrfaglig samarbeid.
          • Dokumentere nødvendige opplysninger om tjenestemottakeren på en etisk og juridisk forsvarlig måte.
          • Vurdere om egen yrkesutøvelse hjelper den enkelte bruker til å leve et liv bestemt av egne beslutninger (eller i det minste) egen atferd.
          • Praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid.

           

          Innhold/oppbygging:

          Emnet inneholder følgende fokusområder:

          • Praksisstedets målsetting, primæroppgaver, juridiske, organisatoriske og administrative rammer.
          • Miljøarbeid.
          • Opplæring, habilitering og rehabilitering og bedring av livssituasjonen.
          • Sammenhengen mellom individuelt miljøarbeid/habiliteringsarbeid og rammefaktorer.
          • Forvaltning og saksbehandling.
          • Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
          • Etiske vurderinger

          Organisering og læringsformer:

          Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, deltakelse på høgskolens undervisningsdag, 10 veiledningstimer og skriftlig arbeid.

          Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en uke etter avsluttet praksis.

          Praksis:

          12 ukers praksis (13 uker ved praksis i utlandet) med 30 timers arbeidsuke på praksisstedet, samt én obligatorisk undervisningsdag ved Høgskolen i Østfold. Selvstudier kommer i tillegg til dette.

          Arbeidskrav:

          Arbeidskrav som må være godkjent for å få praksisperioden bestått, er følgende:

          1. Gjennomføring av 10 veiledningstimer med praksisveileder
          2. En oppgave basert på gjennomføringen av et systematisk miljøtiltak.
            Oppgaven skal skrives i artikkelformat etter APA-manualen og være på maks 4000 ord. Oppgaven vurderes og leveres til gitte frister.
            Oppgaven må være vurdert til godkjent for at det skriftlige arbeidskravet skal godkjennes i sin helhet.
            Oppgaver som ikke blir godkjent, kan omarbeides to ganger.
            Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent, og studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt.
            Deler av oppgaven skal leveres til et gitt tidspunkt i praksisperioden for en underveis tilbakemelding fra skoleveileder, og vurderes til godkjent/ikke godkjent. 
            Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis.
            Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav.
            Skoleveileder gir én veiledningstime på forespørsel fra student, og skriftlig tilbakemelding på oppgaven i nettbasert læringsplattform.  
          3. Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.
          4. Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se: Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

          Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.
          Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

          Vurdering:

          Praksisperioden vurderes til Bestått /Ikke bestått.

          Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se ”Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie”. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet / praksisperioden gjennomføres på nytt.

          Ved vurdering til ”ikke bestått”, må alle arbeidskrav avlegges på nytt.

          Evaluering av emnet:

          Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
          - Muntlig sluttevaluering
          - Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

          Litteratur:

          Litteraturinformasjonen er sist oppdatert 25.10.2012

          Pensum for dette emnet er vitenskapelige artikler som anvendes i artikkelen, samt at det vil være noe anbefalt lesning til innedagen 14.02.2013. Se eget program i Fronter.

          Sist endret av: studieseksjonen, 26.10.2012 08:53

          Oppdatert av Tore Petter Engen 09.02.2010  - Har du behov for kontakt, klikk her